Drømmefanger

Et vellykket forsøk på poesi.

FILM: Blei livet slik du hadde tenkt? Hvor er vi på vei? Hvem er du, egentlig?

Ekteparet Wit og Dang returnerer til Thailand for å delta i en begravelse etter ti år i USA. De ankommer svært tidlig om morgenen og tar inn på et hotell. Rammet av jetlag går Wit på en nærliggende bar. Der treffer han nitten år gamle Ploy, ei underlig jente som sier hun venter på moren, som skal ankomme fra Sverige seinere den dagen. Wit spør om hun ikke ønsker å sove litt og ta en dusj på rommet hans. Noe hun vil.

Fantasi

«Ploy» beskriver en tilstand, mer enn det er en film drevet av tradisjonell handling. Det er hele tiden usikkert om det vi iakttar faktisk skjer, eller om det bare er drømmesekvenser og ren fantasi. Regissør Pen-Ek Ratanaruang benytter seg av lange tagninger og fast kamera, noe som oppfordrer til refleksjon over hva som står skrevet mellom linjene, mer enn at regissøren forteller oss hva vi skal føle og se.

Interaksjon

Filmen utspiller seg hovedsakelig på et ikke navngitt hotell. Et gjennomtenkt valg, da et hotell representerer et hjem mellom faste holdepunkter, der ufrivillig interaksjon finner sted, der ukjente skjebner krysser vei, om ikke annet, så for et døgn eller to. En symbolikk benyttet med hell også tidligere, blant annet i Sofia Coppolas kritikerroste «Lost in Translation».

Tilfeldigheter

«Ploy» er en dialogfattig film, men den er aldri kjedelig. Fotograferingen er en nytelse og filmens figurer sammensatte og interessante.

Hvem er de, disse navnløse menneskene du passerer? Hvorfor har den unge jenta blått øye? Hvorfor ser mannen i baren så trist ut? Og hva skjuler seg bak en tilsynelatende hyggelig invitasjon?

Filmen gir få klare svar, i stedet beskriver den fragmenter av liv og ikke minst livets mange tilfeldigheter.