Drømmefangeren

Dyptgående, sobert og intelligent om populærkulturens største ikon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Walt Disney. Mannen og myten Cappelen Damm Oversatt av Stein Gabrielsen

BOK: Det finnes voksne mennesker som ikke kjøper kostbare libanesiske viner, mugne oster og Kieslowski-dvd-er. I stedet bruker de alle sine sparepenger på stadig nye luksusbind og samleutgaver av Donald. De har barn, men avkommet får ikke røre relikviene. Spør om helsetilstanden, og du får tåkete svar: «Donald var best da Carl Barks tegnet ham» eller «Disney-filmer fra 1930-tallet er stor kunst». Kanskje setter de på «Fantasia», den mest surrealistiske av dem alle, der Mikke Mus dirigerer Beethoven, Bach og noen russere. Dette er det postmoderne høydepunkt, vil de trolig si. Alt annet er kopier.

Det er betydelig trolldomskunst: Walt Disney er på samme tid en kult og massehysteri. Alle har anekdoter, favorittfigurer og formative opplevelser knyttet til Disneys univers. Noen verner bare om sine barndomsopplevelser bedre enn andre. Hvordan har det seg at mannen som vokste opp under kummerlige kår i Midtvesten, ble mishandlet av sin far, tilbrakte ungdomstida langs en avisrute og som drømte om å bli vittighetstegner, ble USAs mest populære kunstner, underholder og forretningsmann?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer