Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Drømmejobben

Dette er historien om en audition i NRK. Og om hvem som fikk drømmejobbene på tv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR TO DAGER siden fikk to unge mennesker telefonen de har ventet på. Det er Marius Hoel som ringer dem. Han er prosjektleder i NRK. Han kan fortelle at de har fått drømmejobbene.

FREDAG FORMIDDAG for en uke siden: Guri Solberg (25) er programleder i «Gusch» på Petre og ennå ikke rød i kinnene. I resepsjonen til NRK er det stille. Sol bryter inn gjennom store vinduer som dekker hele veggen. Folk kommer og går. Kjente ansikt haster inn og vet hvor de skal. Alle går til venstre.

Guri sitter i en svart skinnstol. Snart skal hun også inn, men til høyre. Inn bak glassdøren med den provisoriske påskriften: audition.

DET VAR DE første dagene i november at ryktet begynte å gå. Om at noen på et stort sjefskontor i NRK hadde bestemt at det skulle lages et seriøst musikkprogram. De skulle starte jakten på programledere og medarbeidere.

Telefonene til Marius Hoel (30) og Barbara Jahn (38) begynte å ringe.

Nå har de to lagt av telefonrørene, og begynt å legge søknader i ja- og nei-bunker. De sitter på en sofa på gangen, spiser rundstykker, har pause, og vurderer.

- Det har ringt fra det sekundet det ble kjent, mange dør for denne sjansen. Men vi har hatt ganske strenge regler, og endt opp med å vurdere 70 søknader. Søkerne måtte ha stor musikkompetanse eller journalistisk bakgrunn. Vanligvis, når NRK bare søker etter en generell programleder, så renner det inn med søknader, sier Marius.

- Dessuten måtte alle søkerne lage en video, og det krever en innsats. Da slapp vi unna de som søker på alt - den beste måten å få folk til å være stille, er å be om en pilot, sier Barbara og ler.

Det er altså disse to som skal bestemme hvem som skal få drømmejobben. Alle musikkfantasters våte drøm. Å få lede et seriøst musikkprogram på statskanalen. «Musikbyrån» mumler de alle sammen, det er noe slikt de vil ha.

Og det kan være en tøff jobb å ta på seg.

- Du skal ha baller for å mene noe om musikk, sier Barbara.

- Det kan være en tøff greie - å både lede programmet, og få hele musikkpolitiet etter deg når du går ut på byen, sier Marius.

- IKKE GIDD Å BLI sånn teit nervøs!

Det har Guri sagt til seg selv i et par dager allerede, og hun sier det igjen nå fra dypet av skinnstolen.

- For jeg er i en vinn-vinn situasjon - jeg har en jobb jeg trives veldig godt med.

Hun snakker ut til oss fra Trondheim hver dag mellom elleve og et.

- Jeg gjør det først og fremst for å ha prøvd. Og jeg vet at det er masse flinke folk som søker, så jeg synes ikke det er flaut om jeg ikke får den.

Det er det derimot andre som synes. Mange av søkerne har stemmer du kan høre på en radiokanal nær deg, og de ser skeptisk på fotografens store blitz mens de mumler «nei-nei» og prøver å bli usynlige.

Guri tar av seg den svarte sixpencen. Fargen i kinnene begynner å forandre seg, en anelse mer rødt. Den tykke skinnkåpa ryker også.

- Jeg kjenner at jeg er nervøs, men tenker at jeg kan ikke mer enn jeg kan. Jeg skal være der inne en time, og kan ikke lyge på meg at jeg vet en masse produsentnavn og navn på bassister. Og jeg har ikke nilest NME og sånn denne uka, sier hun og kikker raskt bort mot døra hun snart skal inn.

- Jeg har snakket med andre på jobben som skal på audition, og folk har et avslappet forhold til det. Ganske, i hvert fall.

BARBARA OG MARIUS vet at de har en vanskelig jobb.

- For oss som faktisk er på jakt etter noen, så er det kjempefint at de er så flinke. Det er et veldig høyt nivå, sier Barbara med et lite sukk.

- Vi har fjorten inne på intervju, og jeg tipper at vi finner en blant dem, sier Marius.

- Er dere slemme?

- Nei, tvert i mot! Vi vil jo så gjerne at de skal få det til, at det skal gå bra. Vi krøller tær i skoene, sier Barbara. Og forklarer.

- Farmoren min sa det, at når hun hadde pianoelever hos seg, så krøllet hun tærne - når det var vanskelige parti i musikkstykket, og hun håpet de kom seg gjennom.

Noe av det de to sjekker, er hvordan søkerne takler å bli nervøse.

- Noen blir sure, mens andre bare blir morsomme - det er nesten som å være full faktisk, sier Barbara.

- Ellers har vi fått mange spørsmål om hva vi ser etter, men det vet man jo ikke på forhånd. Vi ser etter noen som skiller seg litt ut - uten at vi nå vet på hvilken måte. Da de fant Alex, så visste de ikke at det var ham de så etter, sier Marius og kikker bort på Barbara.

- Da vi ble ansatt var det ingen audition - heldigvis. Hvis det hadde vært det, så hadde vi vel jobbet på biblioteket alle sammen.

GURI FÅR EN MELDING på mobilen sin. En venninne skriver: «Husk, ikke virre med hodet!»

- Selv om jeg har et avslappet forhold til dette, så er det vel ingen som kan gå på noe som dette uten å ville gjøre et godt inntrykk. Selv om jeg ikke dør om jeg driter meg ut...

Så følger lyden av en dør som blir åpnet, og Guri spretter opp og får en klem av Barbara.

Sammen går de inn i noe NRK liker å kalle VIP-rommet. Det er et helt vanlig rom, som for anledningen har fått oppmontert kamera, tv-skjerm, bord og stoler i intervjupossisjon. Og vann.

- Jeg tror jeg må ha vann med en gang jeg, sier Guri og svelger høyt.

SÅ SETTER HUN i gang som om det er dette hun alltid har gjort. Ser direkte inn i kamera og overbeviser oss om å kjøpe den siste plata til Weeping Willows, gjør oss nysgjerrige på den siste videoen til Sondre, le petit norvegien fra Bergen, får oss til å le av anekdoter fra fortid som fjortishylende The Cure-fan og gjør et intervju med en lanseringsklar ung jente ved navn Ingrid.

Så legges bilder av helt ukjente personer på bordet, og hun får beskjed om å fortelle historiene deres. Guri tar syv sekunders betenkningstid - og setter i gang å fortelle om skjebnene til Peder og Frøydis og hva de ikke plutselig heter alle sammen.

Og like plutselig er det over. Hun tumler ut i gangen, forbi en kollega fra Petre, og ut i frisk luft.

- Hvordan synes du det gikk?

- Det som hadde vært kjipt, var om det gikk veldig mye dårligere enn jeg vet kan... Men jeg synes jeg fikk vist det jeg kan.

Hun tenker litt om.

- Men jeg merket at jeg fikk utrolig lyst på jobben etter hvert som de snakket om den!

Rødfargen i kinnene sråler om kapp med sola. Smilet er bredt og litt hektisk.

- Og nå skal du ut og feire?

- Nei, nå skal jeg til mormoren min som er 91 og fortelle hvordan det gikk. Hun er overbevist om at jeg får jobben fordi jeg kan fransk. Du har jo fransken din Guri!

I GÅR FORMIDDAG begynte ryktene å gå. Nyheten om hvem som fikk programlederjobbene skulle egentlig ikke offentliggjøres, men jungeltelegrafen var ikke til å stoppe. De som ble oppringt av prosjektleder Marius Hoel var: Rune Nilsson (28), programleder i «Kaliber» på Petre og...Siri Høstmælingen (21), frilanser i Dagbladet FREDAG og student på journalisthøyskolen i Oslo.

De fikk drømmejobbene. Og munnkurv.

NRKs nye musikkprogram skal

ha sendinger under Quartfestivalen, og har ordinær sendestart i månedsskiftet august/september.

Følg med på nrk.no/upunkt

Hele Norges coronakart