PRISVINNENDE: «Om kropp og sjel» vant Gullbjørnen i Berlin. Filmen handler om to mennesker som deler en drøm, og som prøver å få den ut i den virkelige verden. Video: Arthaus Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Om kropp og sjel»

Drømmekjæresten er et dyr

I årets Gullbjørn-vinner fra filmfestivalen i Berlin kolliderer drømmen om kjærlighet med en hverdag bestående av kompromisser og skuffelse.

FILM: «Om kropp og sjel» er ungarske Ildikó Enyedis sjuende spillefilm, og hennes første siden 1999. Og med tanke på at hun ble belønnet med Gullbjørnen under årets filmfestival i Berlin, må den kunne kalles et vellykket comeback. Det er riktignok vanskelig å argumentere for at «Om kropp og sjel» er en bedre film enn Aki Kaurismäkis «Den andre siden av håpet» som ble avspist med Sølvbjørnen på samme festival, men det er på ingen måte vanskelig å forstå at juryen lot seg begeistre av Enyedis vakre bilder og stillferdig rastløse fortellerteknikk.

Om kropp og sjel

4 1 6

Drama

Regi:

Ildikó Enyedi

Skuespillere:

Géza Morcsányi, Alexandra Borbély, Zoltán Schneider, Ervin Nagy m.fl.

Premieredato:

20. september 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Teströl és lélekröl

«Jakten på drømmekjæresten.»
Se alle anmeldelser

Slakteri
Denne utradisjonelle kjærlighetshistorien utspiller seg på et slakteri i Budapest, og starter når mellomlederen Endre (Géza Morcsányi) en dag får øynene opp for den nyansatte kvalitetskontrolløren Maria (Alexandra Borbély). Endre er en reservert middelaldrende herre som lever alene og har få nære venner, og holder arbeidsplassens romantiske intriger på trygg avstand. Men alt dette endrer seg når den eteriske inspektøren ikke bare trer inn i livet, men også drømmene hans.

Om Endre er innadvendt, er Maria fullstendig avskåret fra sine egne følelser. Kroppsspråket hennes er mekanisk, hun stivner til ved den minste fysiske berøring, og ansiktet hennes røper aldri hva som foregår bak den lytefrie fasaden. Til Endres store fortvilelse responderer hun heller ikke på hans taktfulle tilnærmelser, og han er nær ved å gi opp nårsamtaler med en psykolog – som er hyret inn for å forsøke å liste ut hvem av de ansatte som har stukket av med slakteriets beholdning av okseviagra – avslører at de to deler drømmer.

Robot
Når Maria innser at Endre er hjortebukken hun hver natt omgås i Enyedis forbløffende vare og stemningsfulle drømmesekvenser, bestemmer hun seg for å gi forholdet en sjanse. Fram til da har «Om kropp og sjel» vært en lavmælt og finstemt skildring av to ensomme mennesker som nærmer seg hverandre med ørsmå, prøvende skritt. Og selv om Marias autistiske framtreden tidvis tipper over i karikaturen, balanseres helhetsinntrykket av Enyedis mange fine detaljer – som det egenrådige kameraet, som midt i en samtale kan finne på å begynne å fokusere på helt andre ting enn de som prater.

Etter hvert som vi lærer Maria bedre å kjenne blir det imidlertid klart at det ikke finnes noen ting som helst under den sukkersøte Saga-Norén-møter-manic-pixie-dream-girl-overflaten (hadde denne filmen vært laget av en mann, hadde vedkommende virkelig fått gjennomgå). Og det faktum at en av partene i denne kjærlighetshistorien har psykologien til en japansk husholdningsrobot gjør det vanskelig å la seg rive med av de ulmende følelsene.

Kontraster
«Om kropp og sjel» er, som tittelen antyder, bygget opp rundt dualiteter: mann og kvinne, menneske og dyr, vakre drømmesekvenser med hjorter som viser hverandre en rørende ømhet og nøkternt brutale skildringer av okser som avlives og forvandles til mat.

Og kanskje er det dette som er poenget. Kanskje er kontrasten mellom Marias drømmer og hennes nærmest ikke-eksisterende sjelsliv i våken tilstand filmens grunnleggende tese. Kanskje er den ikke en kjærlighetshistorie i det hele tatt, men en tragisk skildring av kontrasten mellom forbrukersamfunnets forestillinger om lidenskapelig romantikk og en virkelighet som defineres av kompromisser, utilstrekkelighet og skuffelse.