SKOLE: Drømmelæreren er en myte, skriver Audun Lysbakken.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SKOLE: Drømmelæreren er en myte, skriver Audun Lysbakken. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Drømmelærer på billigsalg

Torbjørn Røe Isaksen stod for denne ukas politiske retrett.

Meninger

Etter først å ha stanset evalueringen av det omfattende forsøksprosjektet med flere ungdomsskolelærere, som Kristin Halvorsen satte i gang, informerte Røe Isaksen onsdag Stortinget om at han hadde kommet på bedre tanker. Sammen med ledende forskningsmiljøer vil han nå evaluere forsøket med «høyest mulig evidensnivå». Man kan spørre seg hvorfor det tok en kunnskapsminister med ansvar for forskningsfeltet mer enn to år å komme til denne nokså innlysende konklusjonen, men utfallet er uansett bra for norske elever. Nå får vi mer kunnskap om hva ekstra lærerressurser kan bety for læring og læringsmiljø på en vanlig ungdomsskole.

Bak denne lille disputten mellom kunnskapsministeren og meg, skjuler det seg imidlertid noe mer enn en uenighet om hva som er god evaluering av et forsøksprosjekt. Nemlig hva som er aller viktigst for norsk skole.

Høyres mantra i skolepolitikken de siste årene har vært at norsk skole trenger bedre, ikke flere, lærere. Hovedproblemet i norsk skole er rett og slett at lærerne våre har for lav kompetanse. For å løse dette problemet, lanserte Erna Solberg i valgkampen 2011 ideen om «drømmelæreren». Med drømmelærere i klasserommet, vil norsk skole klatre på PISA-rankingen.

Torbjørn Røe Isaksens overordnede prosjekt som kunnskapsminister, er å produsere (for å bruke høyrespråk) disse drømmelærerne. I verktøykassen har han en ny lærerutdanning, økte opptakskrav, mer etter- og videreutdanning og nye kompetansekrav. Hele tiden konsentrert mot de tre teorifagene norsk, engelsk og matematikk.

Alt annet enn dette — å luke bort lærernes inkompetanse — blir uviktig.

Når SV eller lærerorganisasjonene tar til orde for flere lærere i skolen, er svaret at økt lærertetthet er dyrt og uten dokumentert effekt.

- Det høres logisk ut at flere lærere vil gi flinkere elever, men forskningen sliter med å finne dokumentasjon for det, som Torbjørn Røe Isaksen sa i et intervju med Aftenposten i september 2014.

Det er ikke sant, som Røe Isaksen til stadighet gjentar, at det ikke finnes forskning som tyder på positive effekter av flere lærere. En omfattende amerikansk undersøkelse fra 2014 konkluderte med at lærertettheten i grunnopplæringen har effekt på hvor godt elevene lykkes senere i utdanningsløpet. En undersøkelse fra det svenske arbeidsforskningsintituttet fra 2012 konkluderer i samme retning, og viser en langsiktig sammenheng mellom klassestørrelse i skolen og inntektsnivå senere i livet.

Både den amerikanske og den svenske undersøkelsen mener dessuten at redusert klassestørrelse er kostnadseffektivt for samfunnet i et langsiktig perspektiv. De amerikanske forskerne skriver at «penger spart på å øke klassestørrelsen i dag, kan resultere i vesentlige høyere sosiale utgifter i framtiden». Dette harmonerer godt med annen forskning, som særlig legger vekt på at reduserte gruppestørrelser er bra for minoritetsspråklige elever og elever der foreldrene har lavt utdanningsnivå. Altså to av de elevgruppene med høyest frafall.

Det er derfor ikke overraskende at 87 prosent av norske rektorer sa seg helt eller delvis enig i at økt lærertetthet vil redusere behovet for spesialundervisning, i en undersøkelse gjort av Respons Analyse. Den lille kunnskapen vi har om effekten av de 600 ekstra ungdomsskolelærerne, tyder på at dette stemmer.

Men hva sier forskningen om effekten av videreutdanning? Joakim Caspersen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, (Nifu), oppsummerte det slik til studentavisen Universitas:

- Det som finnes av relevant internasjonal forskning viser at kun en del av etter- og videreutdanning gir en målbar effekt. Det man vet, er at etter- og videreutdanning må kobles mot lærernes daglige arbeid og den undervisningen de driver. Det må utfordre lærerne. Å bare fylle på med mer fagkunnskap har liten effekt.
 
Kort oppsummert: Det er ikke mulig å hevde at «bedre lærere» har støtte i forskningen, mens «flere lærere» ikke har det. Høyres skolepolitiske prosjekt er ikke kunnskapsbasert.

Det er på tide å knuse myten om drømmelæreren, så vi kan komme videre i skolepolitikken.

Det betyr selvsagt ikke at vi skal slutte å tilby lærerne etter- og videreutdnaning. Alle yrkesgrupper har godt av påfyll av ny kompetanse og nye ideer gjennom et langt yrkesliv. Også lærere. Og lærerne ønsker slikt påfyll. Søkningen til «Kompetanse for kvalitet» er rekordhøy foran neste skoleår, med om lag 9500 søkere.

Men når hørte du sist en justisminister si at hovedproblemet i norsk kriminalitetsbekjempelse er at politifolkene har for lav kompetanse? Vi må slutte å tro at hovedproblemet i norsk skole er at lærerne kan for lite.

Saken om kompetansekrav med tilbakevirkende kraft for lærerne, hvor Røe Isaksen kan tvinges til en ny retrett, handler om det samme. Allmennlærere med tyve års undervisningserfaring sendes tilbake på skolebenken, og opplever seg som avskiltet. Fordi de ikke er drømmelærere nok.

Ideen om drømmelæreren, om at kompetanseheving alene vil øke kvaliteten i norsk skole, må legges død.

Som beskrivelse av et barndomsminne, gir drømmelæreren mening.
Men som skolepolitisk prosjekt har drømmelæreren noe frankenstein-aktig over seg.

Vi politikere kan ikke basere oss på å skape drømmeversjoner av samfunnets viktigste yrkesgrupper. Vi må legge til rette for at helt vanlige, dyktige lærere får muligheten til å bruke sitt faglige skjønn i helt vanlige klasserom, foran helt vanlige elever. Selv den dyktigste lærer har bare to øyne og to ører. Og en skoletime har 45 minutter, uansett hvor mange studiepoeng i matematikk du har.

La meg derfor gå tilbake til denne ukens politiske retrett: Hvorfor ville Røe Isaksen i utgangspunktet vrake evalueringen av de ekstra ungdomsskolelærerne?

Jeg tror svaret er enkelt. Han var redd for svarene han kunne få. Midt i hans egen regjeringstid, kunne han motta rapporter om at flere lærere ga gode resultater. Det ville undergravet selve hovedpremisset i regjeringens skolepolitikk, nemlig overbevisningen om at norsk skole ikke trenger flere, bare bedre, lærere.

Og flere lærere er dyrt. Mye dyrere enn flere kurs.   Lærernormen SV vil innføre, med maks 15 elever per lærer på 1.-4. trinn  og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn, vil koste rundt to milliarder kroner.

To milliarder kroner som regjeringen allerede har brukt på skattekutt.   Høyres drømmelærer er på billigsalg. Det lærerne drømmer om, er mer tid til å se og hjelpe hver enkelt elev. Det kan vi politikere sikre dem, hvis vi er villig til å betale.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook