AKTUELL: Ragnar Vold var utenriksmedarbeider i Dagbladet i en urolig tid. Hans bøker fra 1930-tallet er mer aktuelle enn vi liker å tenke på. Nå kommer de i ny utgave. Foto: Dagbladet
AKTUELL: Ragnar Vold var utenriksmedarbeider i Dagbladet i en urolig tid. Hans bøker fra 1930-tallet er mer aktuelle enn vi liker å tenke på. Nå kommer de i ny utgave. Foto: DagbladetVis mer

«Drømmen kan ikke dø, sålenge mennesket lever»

Ragnar Volds verker bør bli pensum for journalister.

Meninger

Jan Erik Vold har tidligere gjort en sterk innsats for å synliggjøre hvordan hans far, Ragnar Vold (1906-1967), på et tidlig tidspunkt advarte mot de totalitære regimene i Tyskland, Italia og Sovjetunionen.

Vold var utenriksansvarlig i Dagbladet på 1930-tallet. Jan Erik Vold er født i 1939, samme år som faren utga boka «Mennesket søker fotfeste», det ene av de to viktige verkene som nå er nyutgitt i en dobbeltutgave under tittelen «Terror underveis blir terror ved veis ende». Det andre er «Tyskland marsjerer» (1934).

Den kommende lyrikeren Vold fikk ånden fra Dagbladet inn fra første stund. Fortsatt fins folk som minnes hvordan lille Jan Erik trådte Dagbladets korridorer som guttunge. I 1960 hadde han sine første artikler på trykk i samme avis, om den nye amerikanske litteraturen.

Både som poet og essayist har han gått i farens fotspor i den forstand at han representerer grunnleggende humanistisk verdier. I Dagbladet og andre aviser har han reagert mot overgrep, maktmisbruk og politisk blindhet, både nasjonalt og internasjonalt.

Også i seinere år har Jan Erik Vold vært en gjenganger i Dagbladets korridorer, i hvert fall så lenge avisa holdt til i Akersgata. Han har løpt som en sporhund gjennom gamle årganger og funnet verneverdig stoff, særlig av journalister som Gunnar Larsen og Ragnar Vold, en jakt på det man kunne kalle reprisenes nyhetsverdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge har fått bøker utgitt etter sin død takket være Vold. Om sin far skriver han utfyllende i etterordet til boka «Motstand. Artikler i Dagbladet 1930-1945» (2006).

Mine eldre kolleger i Dagbladet, blant dem den legendariske kulturredaktøren Simen Skjønsberg, framhevet særlig den siste av disse som en avgjørende inspirasjon i ungdommen. Ragnar Vold var mer enn en skarp analytiker. I likhet med sine kolleger Johan Borgen, Arne Skouen, Gunnar Larsen, Axel Kielland og flere andre, dyrket han språket.

Ordene gnistret fra sidene i en blanding av sterke meninger, vidd og elegant impresjonisme.

Sin ukuelige tro på menneskets grunnleggende ånd, uttrykker han slik:

«Døgnskeptikerne kan håne en slik optimisme og luringene kan advare. De trette kan pleie sin melankoli. Men de har ikke rett. Det kan se håpløst ut, hvis man lar seg hypnotisere av det som skjer akkurat i øyeblikket. Men menneskehetens historie har lært oss - og menneskene er og blir seg selv lik, på godt og ondt - at til sist er de sterkest, som er i pakt med noe av det dypeste og opprinneligste i menneskesinnet - den evige drømmen om rettferd, lengselen etter sannhet og menneskelighet. Den drømmen kan ikke dø, sålenge mennesket lever. Det er biologisk umulig det

At Ragnar Vold var en framsynt analytiker, understreker både Harald Backe-Wiig og Bernt Hagtvet i sine etterord til «Terror underveis blir terror ved veis ende».

Hagtvet mener boka burde bli pensum både på journalisthøyskoler og statsvitenskaplige institutter. En glimrende idé. Kanskje man kan minne folk om en tid da stil og innhold var to sider av samme sak for en dyktig journalist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook