Drømmen lever

Det er 50 år siden Martin Luther King jr. inspirerte verden med sin ikoniske «jeg har en drøm»-tale. Derfra går en tydelig linje fram til noen av de mest brennbare politiske kampene i dagens USA.

BORGERRETTIGHETSIKONET:  Dr. Martin Luther King jr. med bilde av tre aktivister som ble drept i Mississippi. Bildet er tatt i 1964. Foto: AP / NTB Scanpix
BORGERRETTIGHETSIKONET: Dr. Martin Luther King jr. med bilde av tre aktivister som ble drept i Mississippi. Bildet er tatt i 1964. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Talen borgerrettighetsaktivisten hold under marsjen mot Washington 28. august 1963, er et retorisk mesterverk. 250 000 mennesker deltok i marsjen, mens millioner fulgte den på TV og radio. I talen bruker King gjentatte ganger ordene «jeg har en drøm...» til å tegne et bilde av et integrert, sosialt rettferdig og forent USA. King vant Nobels fredspris året etterpå og bidro sterkt til at den lovbaserte, rasistiske segregeringen i sørstatene tok slutt.  

Mye er blitt bedre siden 1960-tallet, men fortsatt er ikke alle grunnleggende rettighetene som King drømte om innfridd. Faktisk er det påfallende hvordan kampen King ledet an, er en forløper til mange av de mest brennbare politiske og sosiale kampene i USA.  

King kjempet for eksempel for å bli kvitt «Jim Crow»-lovene som hindret afroamerikanere i å stemme. I 1965 bidro han til at Kongressen vedtok Voting Rights Act. Loven ble avgjørende for å få slutt på den rasistiske praksisen, men i juni i år besluttet amerikansk høyesterett at sentrale deler av loven er grunnlovsstridig. Beslutningen har ført til store protester fra borgerrettighetsgrupper som frykter at minoriteter igjen vil diskrimineres. King ville trolig ha vært rasende.  

Siden den grufulle skytemassakren på barneskolen Sandy Hook i fjor, har president Barack Obama forsøkt å innføre strengere våpenlover uten å lykkes. Hittil har motkreftene vært for sterke. King levde selv med konstante drapstrusler og ble til slutt drept i 1968, men han valgte svært bevisst en pasifistisk ikkevoldslinje. - Ved å la våpen bli solgt og brukt fritt, ved å la våre film- og TV-skjermer lære våre barn at helten er en som behersker kunsten å skyte og teknikken for å drepe, ved å tillate denne utviklingen, har vi skapt en atmosfære der vold og hat har blitt populært tidsfordriv, skrev King etter drapet på president John F. Kennedy i 1963. Siden den gang er ikke problemene med våpen og vold blitt mindre i USA, og King ville trolig stått på Obamas side i dagens kamp.  

Kanskje ville King også, som Obama, ha engasjert seg i Trayvon Martin-saken. Afroamerikanske Martin (17) ble skutt og drept av nabolagsvakten George Zimmerman i Florida i fjor. I sommer ble Zimmerman frifunnet. Delstaten har nemlig innført en såkalt «stand your ground»-lov som innebærer at du har rett til å drepe i selvforsvar uten først måtte forsøke å flykte unna farlige situasjoner.  Saken har opprørt mange og ført til en stor debatt om rasisme.  

King var svært opptatt av forskjellsbehandling i rettssystemet, og i forrige uke mente flere at de kunne høre gjenklangen fra Kings stemme da nåværende justisminister Eric Holder tok til orde for å redusere antallet fanger som soner lange minimumsstraffer for mindre alvorlige narkotikaforbrytelser. - En ond sirkel av fattigdom, kriminalitet og fangenskap rammer for mange amerikanere, og det svekker for mange lokalsamfunn. Vi kan ikke bare dømme og fengsle vår vei til å bli en trygg nasjon, sa Holder. I dag sitter hele 2,3 millioner amerikanere fengslet, og afroamerikanske menn utgjør en uforholdsmessig stor andel.  

I helsesektoren har Obama fått gjennomført en omstridt reform som skal sikre alle rimeligere helsetjenester. Samtidig er kvinners rett til selvbestemt abort under stort press i flere delstater. King var en varm tilhenger av universelle helsetjenester. — Av alle former for ulikhet, er urettferdighet i helsevesenet den mest sjokkerende og inhumane, sa King, som også vant en pris fra barne- og kvinnehelseorganisasjonen Planned Parenthood i 1966. Mye tyder derfor på at King i dag både ville vært en varm tilhenger av Obamas helsereform, og støttet kvinners rett til selvbestemt abort, selv om han aldri uttalte seg offentlig om dette.  

Selv om King, som de fleste i sin generasjon, ikke aksepterte homofili, argumenterte han på samme måte mot lover som forbød ekteskap mellom svart og hvite, som mange i dag argumenterer for at homoekteskap må tillates. På den måten var han en forløper også i kampen for homofiles rett til å gifte seg.    

50 år etter Kings ikoniske tale er det den afroamerikanske presidenten Barack Obama som står på samme sted og taler. Det forteller mye om hvordan arven etter King har direkte linjer inn i dagens USA.  Det er god grunn til å være skuffet over at USA ikke er kommet lenger på en rekke områder. Men de mektige tankene om sosial rettferdighet, som King formulerte, er en viktig årsak til at marsjen stadig fortsetter. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.