Drømmen om betalte nettaviser

Advarsel: Direktørene kommer.

VIL TA BETALT: Brukere av Amazons lesebrett Kindle kan abonnere digitalt på aviser som New York Times. Men er det mulig å ta betalt av vanlige nettbrukere for nyheter på web, slike enkelte mediedirektører later til å tro? Svaret er nei, mener DB.nos kommentator. Foto: REUTERS/SCANPIX
VIL TA BETALT: Brukere av Amazons lesebrett Kindle kan abonnere digitalt på aviser som New York Times. Men er det mulig å ta betalt av vanlige nettbrukere for nyheter på web, slike enkelte mediedirektører later til å tro? Svaret er nei, mener DB.nos kommentator. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): I 2001 gikk 25-30 av landets største mediehus sammen om noe de kalte samarbeidsforumet Innholdsnett. Etter et vellykket forsøk på å skvise noen kroner ut av Telenor for trafikkinntektene nettsteder og portaler genererte, skulle forumet samarbeide om innkjøp av et et felles betalingssystem for innhold på nettet. Siden har ingen hørt om samarbeidsforumet Innholdsnett.

I 2001 var det usikkerhet etter dot com-kollapsen og et umodent marked for nettannonser som fikk mediehusene til å se seg om etter betalingsløsninger.

Åtte år senere gjør finanskrise og annonsesvikt at gamle tanker blir som nye.

Nå sist med hilsen fra direktørkontorene i flere av de store regionsavisene, der noen åpenbart hadde snakket sammen før de sto fram i VG før påske.

- Det kommer til å skje store endringer i forretningsmodellene til nettavisene de neste par årene, sa administrerende direktør i Stavanger Aftenblad, Hans Abrahamsen. Det framgikk ikke hvor Abrahamsen hadde denne kunnskapen fra, men jeg mistenker uansett at han håper, snarere enn vet. Forslag om at nettavisene må begynne å ta betalt for innholdet for å bli mindre sårbare for konjunkturendringer i annonsemarkedet, kommer med jevne mellomrom.At mange papiraviser bruker det meste av det de tjener på sine abonnenter til å betale for produksjon og distribusjon, og dermed er like sårbare for annonsesvikt som nettavisene, snakker man ikke så høyt om. DA PROFESSOREN og medieøkonomen Robert G. Picard foreleste på BIs masterkurs i flermedial ledelse i februar, svarte han slik på mitt spørsmål om det vil være mulig for nettavisene å ta seg betalt av brukerne:- De brede nettavisene vil aldri kunne ta seg betalt for nyhetsjournalistikk. Stenger du døra, går brukerne bare et annet sted. Til konkurrentene, til de andre kildene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer