VIL TA BETALT: Brukere av Amazons lesebrett Kindle kan abonnere digitalt på aviser som New York Times. Men er det mulig å ta betalt av vanlige nettbrukere for nyheter på web, slike enkelte mediedirektører later til å tro? Svaret er nei, mener DB.nos kommentator. Foto: REUTERS/SCANPIX
VIL TA BETALT: Brukere av Amazons lesebrett Kindle kan abonnere digitalt på aviser som New York Times. Men er det mulig å ta betalt av vanlige nettbrukere for nyheter på web, slike enkelte mediedirektører later til å tro? Svaret er nei, mener DB.nos kommentator. Foto: REUTERS/SCANPIXVis mer

Drømmen om betalte nettaviser

Advarsel: Direktørene kommer.

(Dagbladet.no): I 2001 gikk 25-30 av landets største mediehus sammen om noe de kalte samarbeidsforumet Innholdsnett. Etter et vellykket forsøk på å skvise noen kroner ut av Telenor for trafikkinntektene nettsteder og portaler genererte, skulle forumet samarbeide om innkjøp av et et felles betalingssystem for innhold på nettet. Siden har ingen hørt om samarbeidsforumet Innholdsnett.

I 2001 var det usikkerhet etter dot com-kollapsen og et umodent marked for nettannonser som fikk mediehusene til å se seg om etter betalingsløsninger.

Åtte år senere gjør finanskrise og annonsesvikt at gamle tanker blir som nye.

Nå sist med hilsen fra direktørkontorene i flere av de store regionsavisene, der noen åpenbart hadde snakket sammen før de sto fram i VG før påske.

- Det kommer til å skje store endringer i forretningsmodellene til nettavisene de neste par årene, sa administrerende direktør i Stavanger Aftenblad, Hans Abrahamsen. Det framgikk ikke hvor Abrahamsen hadde denne kunnskapen fra, men jeg mistenker uansett at han håper, snarere enn vet. Forslag om at nettavisene må begynne å ta betalt for innholdet for å bli mindre sårbare for konjunkturendringer i annonsemarkedet, kommer med jevne mellomrom.

At mange papiraviser bruker det meste av det de tjener på sine abonnenter til å betale for produksjon og distribusjon, og dermed er like sårbare for annonsesvikt som nettavisene, snakker man ikke så høyt om.


DA PROFESSOREN
og medieøkonomen Robert G. Picard foreleste på BIs masterkurs i flermedial ledelse i februar, svarte han slik på mitt spørsmål om det vil være mulig for nettavisene å ta seg betalt av brukerne:

- De brede nettavisene vil aldri kunne ta seg betalt for nyhetsjournalistikk. Stenger du døra, går brukerne bare et annet sted. Til konkurrentene, til de andre kildene.

Så langt taler den nære mediehistorien sitt tydelige språk. De aller fleste forsøk på å ta betalt for vanlig nyhetsjournalistikk på web har endt med fiasko.

Robert G. Picard mener det bare er vilje til å betale for innhold man ikke kan få noe annet sted. Og selv ikke da er det på noen måte gitt at brukerne blar opp. Da Dagbladet.no var distribusjonspartner for eksklusive podkaster med humorduoen Espen Thoresen Hværsaagod Takkskalduha og Kristopher Schau, ble prosjektet skrinlagt etter to uker og totalt 30 solgte nedlastinger.

NETTAVISENE
må tjene mer penger. Annonsekrisa kan bli dyp, og dypere enn dyp. Men medierommet kontrolleres ikke lenger av mediene. Det kontrolleres av forbrukeren. Nyheter er ikke lenger et tilbudsmarked, men et etterspørselsmarked.

Vi har bak oss snart femten år med annonsefinansierte nettaviser, og er nå vitne til at brukerskapte medier i økende grad utfordrer nettavisenes nyhetshegemoni. Nettavisene trenger ikke bare hver krone, men også hver bruker de kan få.

Og da er det altså at direktørene kommer og vil sette opp en bomstasjon foran inngangsdøra.

Følg Jan Omdahl på Twitter: twitter.com/janomdahl