VANT MED HESTEDIKT: - Jeg klarte å finne fram et nokså passende bilde (med en hest på!) fra New York i sommer, der jeg står ved siden av en politihest fra NYPD etter å ha sett Les Miserables på Broadway, forteller Liv-Christine Hoem, augustpoet i Skolekammeret. Foto: Privat
VANT MED HESTEDIKT: - Jeg klarte å finne fram et nokså passende bilde (med en hest på!) fra New York i sommer, der jeg står ved siden av en politihest fra NYPD etter å ha sett Les Miserables på Broadway, forteller Liv-Christine Hoem, augustpoet i Skolekammeret. Foto: PrivatVis mer

Drømmen om egen bok går endelig i oppfyllelse

Det er et spennende og utfordrende år for augustpoeten Liv-Christine (19).

(Dagbladet): - Så utrolig gøy, og ikke minst inspirerende for skrivingen min, sier Liv-Christine Hoem, som mange vil kjenne igjen som en gjenganger i Skolekammeret. Nå har hun rukket å bli 19 år gammel, og diktet hun går til topps med bærer tittelen «brennmerke» (les det i faktaboks til høyre i saken). 

- Kan du fortelle litt om diktet? Hvordan det ble til?

- Jeg har i lang tid slitt veldig med å finne ordene, både i skrivingen og andre sammenhenger. Jeg vet ikke om det kan kalles en skrivesperre, men jeg har hvert fall ikke klart å skrive noe på en lang stund, og da pleier jeg ofte å plukke fra hverandre gamle dikt, slik jeg har gjort i dette tilfellet. «brennmerke» var opprinnelig en del av diktet «Akkurat slik», som jeg skrev under innleggelsen på Kongsberg DPS i april.

«Bare trekronene er nærme nok til å by himmelen til dans», som hun vant med i april i år, ble også skrevet i denne perioden. 

- Siden jeg ikke fikk skrevet noe, prøvde jeg å komme fram til alternative løsninger, og det var da jeg begynte å se på eldre dikt — om det var vers som kunne stå for seg selv, setninger som kunne brukes i en ny sammenheng eller noe annet å hente der. Det er en strategi jeg også har brukt tidligere, blant annet var «Arrminne» (månedens dikt for mars 2013) også del av et lengre dikt.

«Hvem er du?»
- Hva er det hestene i «brennmerke» symboliserer?

- For meg symboliserer de fellesskap, men samtidig også samhold — det å være sammen om noe, og det å kunne være der for hverandre. Hester er veldig flinke til å holde vakt — når hester hviler på slettene, står de i hver sin himmelretning, og speider etter farer. For oss mennesker er det jo også slik, vi er en del av et samfunn, en tilværelse, et fellesskap, og vi står sammen når vi møter urett. 

- Diktet er også underlig, særlig med dette gresset som vokser nedover. Hva er det egentlig som skjer her?

- For meg er det høsten som kommer, solen som ligger lavere for hver oktoberdag og gresset som vokser fra himmelen bilder på flere ting. Det at sommeren blir til høst, er et bilde på forandringer — det blir kaldere, og det blir mørkere (dette kan for øvrig også tolkes på mange måter). Ikke bare er det en forandring i naturen, men det forandrer også menneskenes væremåte. Man må beskytte seg mot kulden, og pakke seg mer inn for å overleve, slik hestene står tett i tett, for å varme hverandre. Når gresset vokser fra himmelen er verden snudd på hodet. Ting er ikke som før, noe blir kanskje aldri slik det var igjen. Kanskje handler det om å finne seg selv, og sin egen identitet. Kanskje klarer man det aldri. 

På mange måter kan det skissere hvordan mange barn og unge har det, sier Liv-Christine:

- Det er jo dette som er vanskelig i ungdomstiden, det å skulle svare, når noen spør: «Hvem er du?» Brennmerkene er permanente, og slik er det også for oss i mange tilfeller — noen ting endrer seg aldri, vi har tatt valg som ikke kan gjøres om, vi har opplevd ting på godt og vondt. Det er ikke mulig å gå tilbake i fortiden og forandre noe, selv om vi gjerne skulle ønske det.  

- Jeg leser også diktet som et ærbødig nikk til Astrid Hjertenæs Andersens dikt «Hestene står i regnet». Har du noe forhold til det? 

- Jeg har lest «Hestene står i regnet» flere ganger før, og det er et utrolig flott dikt. Bare det at du fikk assosiasjoner til dette diktet, tar jeg som en kompliment, fordi Astrid Hjertenæs Andersen var en utrolig dyktig forfatter og lyriker som jeg har lest en del av. Da jeg skrev mitt eget, hadde jeg ikke hennes dikt i tankene, men gode dikt eller tekster setter seg gjerne i underbevisstheten, og har en innflytelse i ens egen skriveprosess. Da jeg skrev «brennmerke» som en del av «Akkurat slik», tenkte jeg tilbake på de sene kveldene jeg kunne sitte helt stille i gresset og studere hestenes kroppsspråk og væremåte.

Vanskelige valg
Liv Christine har blitt månedens poet en lang rekke ganger, og sist det skjedde, i mai i år, delte hun tittelen med Ingvild Utvik.

- Både Ingvild og jeg fikk mange tilbakemeldinger fra venner og kjente. Jeg fikk masse skryt, flotte ord og lykkeønskninger som jeg skal ta med meg videre, forteller Liv-Christine.

Heller ikke siden da har tida stått stille for poeten som i fjor både valgte å ta et friår fra skolen og sto fram som mobbeoffer. Igjen forteller hun åpenhjertig:

— Det har skjedd mye siden mai, både på godt og vondt. Jeg hadde en periode hvor det virkelig ikke gikk bra i det hele tatt, og da hadde jeg en ny innleggelse på DPS i tre uker, var hjemme i to uker, og ble innlagt igjen i ni dager etter det. Den siste innleggelsen var i slutten av august, men jeg har heldigvis kommet meg noenlunde over den kneiken nå. Man kan derfor si at ting har gått veldig opp og ned i det siste. 

For tida står hun overfor noen vanskelige valg:  

- Spørsmålet er om jeg skal fortsette på skolen eller ta enda et friår for å fokusere på helsen min. Det er mange grunner til hvorfor det er vanskelig å fortsette på skolen nå, men de to viktigste er den konstante angsten jeg har rundt skolesituasjoner på grunn av mine tidligere erfaringer med mobbing, og det at jeg er så mye utmattet. Folk tror det er et uttrykk for latskap, at jeg ikke gidder å gjøre noe, og er lat. Men ofte er det vanskelig nok bare å skulle stå opp, fordi jeg er så sliten. Da er det utrolig vanskelig og frustrerende om enkelte kommer med slike påstander. Det viser hvor liten forståelse enkelte mennesker har for slike vansker.

Om hun velger å ta nok et friår, vil hun samtidig ta fag som privatist:

- Slik kan jeg nærme meg den generelle studiekompetansen — sakte, men sikkert. Selv om jeg da bruker lenger tid, skal jeg ikke la det bli et nederlag. Jeg må ha tro på at jeg skal klare å fullføre, sier Liv-Christine.  

Drøm i oppfyllelse
Imens har poeten som allerede første gang hun ble månedens poet fortalte at målet hennes var å utgi bok, bidratt til sin tredje bok i høst:

- Den heter Fantasi og blekk, og er en antologi med unge skribenter mellom 10 og 25 år. Denne antologien fikk sitt utspring fra det nedlagte skrivenettstedet skrivebua.no, der jeg var medlem fra 2009 til nedleggelsen i januar 2013. En annen nyhet er at jeg nå i høst debuterer med min første diktsamling — på et amerikansk forlag som heter Nostrovia Poetry. Det kommer i første omgang til å bli en e-bok, men den kommer mest sannsynlig i print på nyåret. Nå kan jeg endelig si det jeg har ventet på å si høyt: «Drømmen om egen bok har endelig gått i oppfyllelse.»

- Gratulerer!

- Det har også skjedd flere positive ting i sommer. Jeg sendte inn en kronikk i Aftenposten til en konkurranse. Jeg vant ikke, men fikk til svar at de ønsket å trykke den allikevel. Den fikk tittelen «Du er ikke verdt en dritt, du er kristen», og handlet blant annet om hvordan jeg opplevde å bli mobbet for det jeg trodde på, den ble delt mye i sosiale medier og spredde seg helt til Sverige, Danmark og Finland, og i kjølvannet fikk jeg en del medieoppmerksomhet.

Blant annet ble hun intervjuet i Vårt Land — to ganger:

- Den første saken var en forsidesak med uttalelser fra mobbeombudet i Buskerud, Barneombudet, forstander og nestleder i Antirasistisk senter og daglig leder Linda Alzaghari i Minotenk. Deretter ble jeg som den nest yngste gjennom tidene intervjuet til Vårt Lands Min tromed henholdsvis dype og alvorlige temaer som er viktige for meg, men som jeg også syns er viktig å ta opp.

Vi takker for både dype og alvorlige temaer, og gratulerer med følgende jurybegrunnelse:

Surrealistisk og freskt
Poeten rullgardin har nok en gang skrevet oss inn i en visuell scene med mange og fine muligheter til tolking. Alt kretser rundt begrepet «brennmerke», som i sin tur er en allusjon til hovedmotivet. Brennmerke markerer eiendom og tilhørighet. Et symbol på hvem man er. Som nå, er årstida høst. Sola står lavere for hver dag. Det som tilhører sommeren, er i ferd med å forsvinne. Men fellesskapet eksisterer: «Hestane held vakt, og passar på kvarandre». Juryen velger å tolke dette som noe svært positivt.

Diktet har også en fin framdrift, beveger seg fra observasjon til invitasjon. Et eksistensielt dikt. Som peker framover. Og med noe av det samme motivet som «Hestene står i regnet» av Astrid Hjertenæs Andersen. Takk for en tankevekkende sak, rullgardin!

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT I DAGBLADET Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)