Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Drømmen om en miljøvennlig laks

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LANGS NORSKEKYSTEN

er det full krise i oppdrettsnæringen, med elendige priser og et frynsete miljørykte. Verden over blir forbrukerne stadig mer miljø- og helsebevisste. Både EU og FAO satser på bærekraftig oppdrett. Det er på tide å se sammenhengen. Når kommer den miljøvennlige laksen fra Norge?

Akvakultur - ordet er enkelt. Det betyr kultivering i vann. Produksjonsformen er uvant for mange. Allikevel er oppdrett av fisk, skalldyr, skjell, tang og tare den matproduksjonen i verden som har raskest vekst. I dag samles tusenvis av oppdrettere i Trondheim. FNs matvareprogram FAO, avholdt i helgen en stor, internasjonal konferanse om akvakultur i samme by. Norge er verdensledende på oppdrett av laks og ørret, og håper at torsk skal bli den nye gullgruven. EU har nettopp vedtatt et mål om 4 prosent årlig vekst i oppdrettsnæringen. I Chile har regjeringen gitt næringen gode rammebetingelser og i Canada satser regionale myndigheter på arter som hyse og kveite. WWF vil gjerne være optimistiske på oppdrettsnæringens vegne. Vi er ingen motstandere av oppdrett. Tvert imot. Havbruk er en viktig bidragsyter til global matproduksjon og lokale arbeidsplasser. Men, oppdrett kan ha store miljøkonsekvenser - og næringen må ta sitt miljøansvar.

DET ER I DAG

enklere å kjøpe oppdrettsørret infisert med lakselus i norske fiskedisker enn det er å få tak i miljømerket fisk. Chile har utviklet et eget miljømerkesystem, EU har sin miljøblomst og gir støtte til oppdrettere som vil drive miljøvennlig. FAO vedtok i går ettermiddag å jobbe videre med miljømerking og miljøsertifisering. Norge henger allerede langt etter. Produksjon av laks og ørret er intensivt, med høy tetthet av fisk og stort forbruk av fiskefôr. Fiskeoppdrett har ført med seg store miljøproblemer som rømming av oppdrettsfisk, smittespredning til villfisk, utslipp av kjemikalier, antibiotika og næringsstoffer, og i stadig større grad, økt press på ville fiskebestander som brukes til fiskefôr. Miljøorganisasjoner og sportsfiskere har over lengre tid kritisert oppdrettsnæringen for manglende evne til å rydde opp i sine miljøproblemer. Konflikten med oppdrettsnæringen er ikke typisk norsk, og den samme debatten finnes i Canada, USA, Irland, Chile og Skottland. Oppdrettsnæringens organisasjoner har ikke tatt kritikken alvorlig. Istedet har man sloss innbitt mot verneområder for villaks og mot forsøk på innføre et elementært miljøregelverk for oppdrett. Næringa viser lite vilje til å innrømme egen miljøpåvirkning, og sier et rungende nei til alle typer miljømerking.

Rett skal være rett: Det har kommet store forbedringer på miljøsiden. Systematisk avl og bedre fôr har gjort oppdrettslaksen til et meget effektivt husdyr. Ved gode betingelser forbrukes det kun 1 kg fiskefôr for å produsere 1 kg oppdrettsfisk, hvilket er langt mer effektivt enn for eksempel kylling og storfe. Bruken av antibiotika i norsk oppdrettsnæring er i dag nesten lik null, og er et godt eksempel på at næringen har løst noen av de tidligere miljøproblemene. I Norge finnes flere oppdrettere som miljømessig ligger i verdenstoppen. Men, det er mange igjen.. For eksempel de store rømmingstallene.

NORGE DRIVER

et gigantisk eksperiment med verdens største villaksbestand som prøvekanin. I 2002 rømte det over 600000 oppdrettsfisk i Norge. Samtidig vet vi at den totale mengden gytende villaks er rundt 500000. I store lakseelver som Namsen, er det påvist mer oppdrettsfisk enn villaks. Oppdrettslaks er avlet for å smake godt og vokse raskt, men har mistet villaksstammenes hårfine, århundrelange tilpasninger til lokale vassdrag og lange vandringer i havet. Ingen kjenner den langsiktige virkningen av å vanne ut villaksens tilpasninger med oppdrettens ensidige «vekst-maskiner», men elementær biologi tilsier at villaksens overlevelesevne kan bli hardt rammet. Flinke oppdrettere sjekker nøtene sine, reparerer hull og har anlegg som er i god teknisk stand. Da blir faren for rømming mindre.

Regjeringen har laget et forslag til nytt regelverk - men det blir ikke gjeldene før i 2008. Millioner av fisk kan rømme mens vi venter. Mer oppdrettslaks betyr også mer lakselus, en parasitt som lever av og på ørret og laks. Lusa finnes i naturen, og er normalt ikke et problem. Men, det er ikke lenger normale tilstander i norske fjorder. Nå er det oppdrettsfisk i sjøen hele året, og lusa har millioner av verter som den kan leve og formere seg på. Når villaksen svømmer ut gjennom fjordene om våren risikerer den å møte dødelig mengder lus. Norske oppdrettere kjemper en konstant kamp mot lakselusa, men mengden lus i fiskedisken tyder på at noe er galt. Flinke oppdrettere avluser når de skal og bruker leppefisk i stedet for kjemikalier. Men det hjelper lite på næringens miljørykte hvis oppdrettsanlegget ved siden av har mye lus, bruker mye kjemikalier og selger fisk med lus i butikkene.

Norsk oppdrettsnæring øker presset på ville fiskeressurser. Laks og ørret er rovfisk og får fôr med store mengder fiskeolje og fiskemel. Råstoffet kommer fra viktige fiskebestander som sardin og ansjos fra Chile og Peru, eller fra europeiske fiskearter som tobis, lodde og kolmule. 30 millioner tonn fisk brukes årlig til å produsere fiskemel og -olje. Akvakultur forbruker 70 prosent av fiskeoljen og 34 prosent av fiskemelet. I gjennomsnitt går det rundt 4 kilo villfisk til å produsere 1 kilo laks eller ørret. Derfor, selv om laksen kun trenger 1 kg fôr for å vokse 1 kg, forbrukes det inntil 4 kg viltfanget fisk per kg oppdrettslaks.

Flinke oppdrettere bruker fiskeavfall og planteoljer til å produsere fiskefôr. Men, i dag betyr en kilo vekst i norsk oppdrettsnæring at det fiskes ytterligere fire kilo fisk fra et allerede overbeskattet hav.

MILJØMERKEDE VARER

tar stadig større markedsandeler. Trenden er klar både i USA og Europa, som er viktige markeder for norsk oppdrettslaks. Prognoser viser at veksten vil fortsette, og det forventes at innen 2005 vil økologiske matvarer ha en markedsandel på mellom 5 og 10 prosent. Både FAO og EU anbefaler miljømerking som et viktig virkemiddel for å sikre bærekraftig produksjon av sjømat.

Nå er markedet mettet med billig oppdrettsfisk. Og det er i slike tider at endringer må skje. Noen må tørre å satse på miljøvennlig drift. Det finnes flust av flinke oppdrettere langs norskekysten. La forbrukerne få velge om de er villige til å betale for en miljøvennlig laks. Myndighetenes miljøkrav vil alltid være et minimum - og det er mange norske oppdrettere som er langt flinkere på miljø enn det som er lovpålagt. Vi ønsker oss en miljøvennlig laks!