Stå på: Spaltist Anne Kari Bratten håper næringsminister Torbjørn Røe Isaksen jobber på spreng. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
Stå på: Spaltist Anne Kari Bratten håper næringsminister Torbjørn Røe Isaksen jobber på spreng. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Helse:

Drømmen om en verdiskapende helsenæring handler om mer enn duppeditter

Debatten om helsenæringen dreier seg ofte om fancy og tekniske produkter. Men den store delen av verdiskapningen, ligger innen behandling og tjenester.

Meninger

Julen nærmer seg med stormskritt og det er på tide å få unnagjort ønskelisten. I år sender jeg min ønskeliste til regjeringen og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som forhåpentligvis jobber på spreng med den varslede helsenæringsmeldingen.

Spaltist

Anne-Kari Bratten

er administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Siste publiserte innlegg

Ønske 1: Helsenæringen må bli en del av løsningen

Helse- og velferdssektoren står som kjent overfor store utfordringer i årene som kommer, med et gap mellom forventninger, behov og tilgjengelige ressurser. I Perspektivmeldingen er det estimert at Norge vil ha 150 milliarder mer i utgifter enn i inntekter i 2060, hvis ingenting gjøres for å endre trenden. Mye av helse- og velferdsdebatten har så langt i stor grad dreid seg om å øke ressurstilgangen.

Fremover må debatten dreie seg mer om hvordan vi kan dempe veksten i velferdsbudsjettene blant annet gjennom innovasjon og mer effektiv drift. Her ligger det et stort mulighetsrom og helsenæringen vil kunne ha en sentral rolle som bidragsyter til nye innovative løsninger.

De vil også kunne bidra gjennom utvikling av produkter og tjenester som kan forebygge og dempe behovet for tjenester fra helse‐ og omsorgssektoren, og ikke minst gjøre ting på enda smartere og mer effektive måter til beste for pasientene.

Ønske 2: Ha en bred tilnærming

Mye av diskusjonen knyttet til helsenæringen har så langt dreid seg om fancy produkter og tekniske duppeditter. Mange ser nok også for seg roboter, laboratorium med stikkende, blått lys og unge, hvitkledde ingeniører med PCer og mikroskoper.

Det er imidlertid ikke bare når det gjelder nye legemidler og nye produkter helsenæringen utvikler seg. Den store delen av verdiskapningen og dermed antall arbeidsplasser, ligger innen behandling og tjenester.

Det er derfor viktig at stortingsmeldingen omtaler tjenestedelen av helsenæringen, minst like mye som den delen som dreier seg om produkter og utstyr. Det er viktig at næringsministeren har en bred tilnærming når han definerer helseindustrien og helsenæringen. Det er som sagt mye mer enn farmasi, bioteknologi, e-helse og helseteknologi.

Ønske 3: Ha fokus på forutsigbarhet, kvalitet og pris

Et sentralt trekk ved helse‐ og omsorgssektoren i Norge, både den private og den offentlige delen, er at den i stor grad finansieres av offentlige midler. Det er derfor avgjørende at meldingen også drøfter hvordan det offentlige sikres løsninger med god kvalitet, til beste for brukerne, til lavest mulig pris.

Anskaffelsesstrategier som bidrar til leverandørutvikling, velfungerende markeder og hindrer private monopoler er viktig i den sammenheng. Størst mulig forutsigbarhet i rammebetingelser, er dermed sentralt for at det skal kunne leveres gode og kostnadseffektive tjenester.

Om usikkerheten om hvorvidt man har tilgang til markedet øker, vil det gå ut over etableringstakten og redusere konkurransen og det vil redusere muligheten for å utvikle en livskraftig helsenæring i Norge.

Ønske 4: Ikke glem innovasjons- og eksportpotensialet

Vekst i eksport av produkter og tjenester fra helsenæringen er et viktig tema, som jeg håper blir adressert i meldingen. I følge en rapport fra Menon, er det særlig innen markeder som diagnostikk og legemidler hvor det er i dag er en høy eksportandel.

Jeg mener meldingen også burde drøfte mulighetene for eksport av helsetjenester. I den sammenheng bør det også beskrives hvordan helsesektorens innovasjon og tilbud av helsetjenester i Norge kan være attraktiv for andre land. Et eksempel er LHLs nye sykehus på Gardermoen, som allerede nå tar imot pasienter fra utlandet.

Et annet eksempel er Fürst Medisinsk Laboratorium, som er et av Europas største enkeltstående medisinske laboratorier. Fürst er norsk eiet og har hittil greid seg godt i konkurransen mot de store multinasjonale laboratoriekjedene. Nøkkelen til Fürst suksess har vært en målrettet satsing på næringsutvikling gjennom satsing på IKT, de ansattes kompetanse, effektiv drift og automatisering av analyseprosesser.

Framveksten av en helsenæring i Norge, som kan effektivisere den nasjonale produksjonen og skape grobunn for eksport til andre land, er kritisk avhengig av det offentlige som fødselshjelper og partner. Det må settes ut store nok oppgaver til at det er bedriftsøkonomisk mulig for private aktører til å satse og ta sjansen på å lykkes.

Er målsetningen næringsutvikling med eksportpotensiale vil det i de fleste tilfeller kreve at man lykkes på hjemmebane før man er i posisjon til å erobre utenlandske markeder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.