Drømmen om Europa

Folkeopplysning av aller beste merke.

BOK: Som sådan er «Vestens fronter» lite kontroversiell, inntil konklusjonen fører oss til Brussel.

Hansson vil bidra til en EU-debatt han mener kveles av konsensusorienterte politikere. For ett år siden framsto de fleste 11. september-bøkene som i overkant forlagsinitierte, hastverkspregede nyheter. I år er de i ferd med å bli en egen sjanger. «Vestens fronter» er et hederlig bidrag til sjangerutviklingen. Den bekrefter at det kan være lurt å ha tid til å tenke før man skriver.

Halvhjertet flørt

Boka gir gode innføringer i amerikansk mentalitetshistorie før og etter 11. september, i forholdet mellom USA og Europa samt i utviklingen av EU. Og deretter presenteres vi for en visjon for vår egen lille plass oppe i hjørnet av det nye verdensbildet. Hansson mener vi bør avslutte vår halvhjertede flørt med ungkaren som bare velger blant «de villige». Vi har muligheter for fast følge nærmere hjemme.

Mesteparten av «Vestens fronter» består av formidling av den nyeste sekundærlitteraturen om forholdet mellom USA og Europa, inklusive Robert Kagans «Om makten og paradiset». Og hovedsynspunktet er, ikke uventet, at det har rent mye vann i Atlanteren siden den kalde krigen - og at det har vært springflo siden 11. september. Aldri har avstanden over verdenshavet vært større.

Hansson deler Kagans oppfatning av at amerikanerne nå er fra Mars mens europeerne er fra Venus.

Svevende statsminister

«Nettopp i det kjedelige ligger storheten i den europeiske samlingen.» Slik lyder en av bokas beste og viktigste formuleringer. Egentlig handler Vestens fronter om frontene i vår hjemlige EU-kamp. Hanssons prosjekt er å kanalisere den økte skepsisen til Amerika inn i en kjærlighet til EU. Vi kan glemme å være annerledesland, mener Hansson. Løsningen finnes i annerledesunionen.

Hanssons argumentasjon har styrke; jeg nøyer meg med to innvendinger.

Selv med et utvidet EU er det ikke sikkert at Europa er en like enhetlig størrelse som «Vestens fronter» gir inntrykk av. Boka diskuterer riktignok Øst-Europas tendens til proamerikanisme, men avfeier den som opportunisme og et resultat av amerikansk manipulasjon. Både Europas fortidige og nåtidige forhold til Amerika framstår som litt for entydig; det har sterke lokale variasjoner.

Av beste merke

Jeg tror også Hansson tar for lett på EU-motstanden når han bare godtar nei-argumentene om fisk og landbruk. Etter erfaringene fra 1994 burde han interessert seg mer for folkebevegelser. Siden forrige EU-avstemning har verden dessuten sett framveksten av en antiglobaliseringsbevegelse. Attac er like lite fornøyd med Mars som med Venus.

«Vestens fronter» er folkeopplysning av beste merke. Likevel kunne jeg ønsket meg at en kommentator av Hanssons kaliber viste klør litt oftere. Best er han i siste kapittel, i sin egen norske samtid.

Og der riktig risper han til i øyenvitneskildringen av mirakelet i Drammensveien 1, da statsminister Bondevik «bokstavelig talt» svevet over de bonede slottsgulv under Clintons statsbesøk.

Hansson avslutter med å erklære den europeiske «drømmen om Amerika» for død. I stedet drømmer han om Europa. Det er en mindre spennende drøm. Men deri ligger dens attraksjon, skal vi tro forfatteren. For en del av dem som har fått nok av moderne, amerikansk action, vil det kunne være en besnærende tanke. Snurr heller klassisk, Europa-inspirert film noir.