Drømmen om hevn

For dem som husker «Greven av Monte Christo» som en svart-hvitt-studioproduksjon fra NRKs barndom, er den franske praktutgaven som i åtte episoder nå ruller over fjernsynsskjermen ren nytelse.

Ikke fordi den norske urutgaven ikke var spennende, for det var den - men hvis man først skal lage melodrama, viser franskmennene nå hvordan det kan lages. Og hevnromanen «Greven av Monte Christo» av Alexandre Dumas er det perfekte råstoff for høybudsjett-kostymedrama.

Historien om Edmond Dantes, den uskyldige sjømannen som ble sendt for å råtne i fengsel, men som rømmer og kommer tilbake som den styrtrike greven av Monte Christo for å hevne seg på alle som har gjort ham urett, må treffe en grunnmyte i menneskene. Vi kunne alle tenke oss å komme tilbake og ta igjen. Bare spør Bondevik-regjeringen.

Praktdramatisk

Og når franskmennene skal lage praktdrama, har Gérard Dépardieu selvsagt hovedrollen. Sjekker man rulleteksten, har Gérard Dépardieu for godt mål de fem første rollene - greven av Monte Christo har jo så mange forkledninger. Av og til kan man lure på om det er lov å lage film i Frankrike uten Dépardieu.

Og her tar han den helt ut. For greven kan alt om gift og motgift, filosofi og dueller.

Her er utrolige kostymer og praktscenografi, lekre landturer og flotte hester. Arabiske tjenere, lange kapper og klatring på tak, frikjøpte haremspiker, trofaste tjenere og grusomme giftmordersker. Alt med voldsom musikk og i sterke farger. Her er melodramaet tatt på alvor, og det er grøssende moro - men plotet er så komplisert at det knapt er mulig å bare stikke innom - «Greven av Monte Christo» krever sine seere på fulltid.

Internt på nett

TV2 har varslet at de skal bli en fullt integrert multimediekanal, og krysshenvisningene til TV2s internettsider er i full gang. Ser du for eksempel på reiseprogrammet «Tid for reise», produsert av allestedsnærværende Arve Juritzens produksjonsselskap, kan du klikke deg videre på nettsidene, der reisende Øyvind Mund og Jon Michelet i går svarte på spørsmål om Rio. (se www.tv2.no/tidfor) Slike sider gir god anledning til interessante annonsekoblingssalg, men hvor populære er de egentlig? I går litt før elleve hadde Jon Michelet fått hele to spørsmål. Øyvind Mund hadde fått sju, men et av dem virket som en heller intern kommunikasjon mellom Mund og produsent Juritzen. For det er vel ikke meningen å legge ut internevalueringen på nett?