Drømmen om Sverige

En sterk fortelling om en liten gutts flukt fra bombene.

FILM: Med filmene «Jalla! Jalla!» (2000) og «Kopps» (2003) har Josef Fares markert seg som et sterkt og friskt pust i det svenske filmlandskapet. Komediene hans har gjort stor suksess over hele Norden, men med «Zozo» tar Fares (regi/manus), steget videre. Han beveger seg bort fra komedien og inn i dramaets verden. Dette er filmen jeg alltid har drømt om å lage, har Fares uttalt. Og det er lett å skjønne hvorfor. Ikke ulik Fares\' egen historie forteller nemlig «Zozo» om en ni år gammel gutt som flykter fra borgerkrigen i Libanon. Zozo og familien planlegger å reise til Sverige, men den dagen passene endelig kommer treffer ei bombe familiens leilighet. Zozo ser familien bli sprengt i filler, og vi følger ham fra han går hvileløst alene i Libanons gater, til han lander hos sine besteforeldre i trygge, likevel så fremmede, Sverige. Hvor tøft det er å møte en fremmed kultur, og hvordan krigens brutalitet setter dype spor, er tematikk Fares berører. Tross alvorlig tema er det også rom for humor i filmen. Det første ordet Zozo lærer seg i Sverige er «Prute», og hans karismatiske bestefar, ikke ulik faren i «Jalla! Jalla!», fungerer som en lystbetont utjevner i alt det mørke. I tillegg beveger Fares seg inn i et symbollandskap han ikke har besøkt tidligere. I Libanon leker Zozo og en venninne i en eng av patronhylser, og i Sverige river krigen i unggutten og forvandler tidvis skolegården til en krigssone.Fares vil mye med denne filmen, og det er dessverre også det som gjør filmen lidende. For fra å bevege seg fra en sjanger han mestrer til fulle, blir dette prosjektet i største laget for den 28 år gamle regissøren. Likevel, det er langt ifra noen dårlig film. Og selv om «Zozo» kanskje ikke er den beste av Fares\' produksjoner, er det den viktigste.