Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Drømmen

Gripende familiefilm om barns kamp mot voksnes overgrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: «Drømmen» er en film som risikerer å havne i grenselandet mellom kategoriene voksen- og barnefilm. Men det ville være synd om den ikke treffer begge målgruppene, for den forteller en sterk historie med en svært allmenngyldig appell. Og ganske fortjent ble den belønnet med Krystallbjørnen under årets Berlin-festival.

Den skal være delvis selvopplevd av regissøren Niels Arden Oplev, og dreier seg om forrige århundres kanskje mest markante, kulturelle vendepunkt, dvs. slutten av 1960-tallet.

Nye vinder blåste også over Danmark til den gamle skoles strittende motstand.

I disse brytningstidene møter vi 13-årige Frits (Janus Dissing Rathke) fra den danske provinsen. Han har sett Dr. Martin Luther King på TV, og han har begynt å se undertrykkelse og mangel på rettferdighet i sitt eget nærmiljø. På skolen, som ledes av den autoritære, selvrettferdige rektor Lindum Svendsen (Bent Mejding), tåles ingen opposisjon. Her utføres også korporlig avstraffelse mot de minst underdanige.

Frits blir grovt mishandlet av rektor og forsøkt utvist. Men den nye tid kommer til unnsetning i form av en langhåret lærer fra København (Andres W. Berthelsen).

Som portrett av en epoke er «Drømmen» full av karakteristiske detaljer. De antiautoritære strømningene som skildres blir aldri skjematiske.

Men Niels Anders Oplevs evne til å skildre barns rettferdige harme er like sterk. Voksne som slår, lyver og misbruker sin makt er et velkjent tema i oppvekstfilmer fra autoritære skolemiljøer.

I denne 68-settingen er det originalt og medrivende fortalt.

image: Drømmen