Drømmenes teater

Hva har Kristopher Schau, Øivind Blunck, Nikolaj Frobenius, Gørild Mauseth og Solveig Kloppen til felles? De har alle gått på Romerike Folkehøgskole. Stedet som rekrutterer norske kjendiser.

EI JENTE stopper rett foran oss. Hun vrir seg kokett, snurrer det lange håret mellom fingrene.

–Hei, sier hun så og smiler bredt.

–Jeg bare lurte på om dere skal intervjue noen.

Ja, for dere kan gått intervjue meg, altså.

b> VELKOMMEN TIL Romerike Folkehøgskole. På et jorde to kilometer utenfor Jessheim ligger the folkehøgskole for dem som vil opp, fram, ut i scenelyset. Øivind Blunck har gått der. Solveig Kloppen, har gått der. Og Aksel Hennie, Christian Skolmen, Gørild Mauseth, Nicolai Cleve Broch, Kristopher Schau, Nikoloaj Frobenius, Stine Buer, Irene Reppen, Bjørn Skagestad og – hold deg fast – Sven Nordin. Akkurat nå er det tidlig om morgenen. 08.40. Unge mennesker løper gjennom snøen, med frokost i munnen, for å rekke jenta som sitter på scenekanten inne i teaterlåven og hysjer og har navnopprop. I salen sitter det etter hvert 101 gutter og jenter, nesten alle av årgang 83. Hver morgen samles de her, blant annet for å høre en av elevene holde «Ord for dagen». I dag er det Knut sin tur.

–Alle husker vel ord for dagen fra i går? Det var jo utrolig bra, sier han, mens han går alene opp trappa til den store scenen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Men jeg har tenkt å gjøre mitt for å senke nivået – med tanke på de som kommer etter. Hele salen ler.

Heldigvis.

Når han er ferdig er dagen igang, og ei jente kommer bort til oss:

–Hei! Vi vil gjerne invitere dere til oss i lunsjen. Vi bor på D, det bygget som ligger der nede til høyre. Andre etasje.

HVIS MAN SKAL kalle det et problem – så kan man si det slik: Noe av problemet til de som går på Romerike Folkehøgskole er at blant de få som har fått det til, blitt skuespillere og kulturkjendiser i vårt lille land, så er det veldig mange av disse som har gått på Romerike Folkehøgskole. Men blant alle de elevene som kommer fra Romerike – så er det få som har blitt kjente. Kjendisene som har gått på Romerike snakker gjerne om tiden der. De som går på Romerike er lei av alt snakket om kjendiser som har gått der.

ELEVENE FORSVINNER i ni retninger. De går til gruppeundervisning, som foruten fire rene teatergrupper er musikk og teater, lyd og musikk, kostyme- og teatersminke, scenografi, lysdesign og teknikk. I et rom samles teatergruppa «Gnist».

–Det er litt reaching for the stars, liksom, sier læreren om navnet.

Elevene går mot midten på gulvet for å varme opp. Ei jente roper bort til fotografen:

–Kan jeg bli med selv om jeg ikke er fin? Jeg har slått leppa mi, den bruker ikke å være sånn. Kan dere skrive det under?

BORT EN GANG og ned to trapper er det dans. Men veien er sperret av Mats Eldøen (19), lærer Tore Østvang og bukkene Bruse.

–Han er et skikkelig talent, hviskes det om Mats som går fram og tilbake over gulvet og dramatiserer eventyr.

Tore har vært lærer på Romerike i tjue år, og har sett en del av dem. Talentene.

–Elevene har vært utrolig gode hele tida, synes jeg. I dag går jo noen, spesielt jenter, ut fra videregående og lurer på om de skal studere medisin, spille fiolin på Musikkhøgskolen – eller begynne på Teaterhøgskolen. De er så flinke!

Når skolen skal velge blant alle søkerne, ser de på selvbiografien alle må skrive, fravær på videregående, vitnemål, interesser – og hvor i landet de kommer fra.

–Men det kan jo være positivt med fravær også, mener lærer Tore.

–Det spørs bare hva de har brukt tida til. Om de brenner for noe.

Som han gjør.

–Reidar Skagestad grunnla teaterlinja her, og han sa alltid, ved enhver anledning: Teater – det er hele livet. Og det er det. Når man jobber med teater, jobber man med hele mennesket.

b> DET ER LUNSJ og i bygg D er det samlet litt flere mennesker enn vanlig. Noen svirrer rundt, noen henger. Resten ligger slengt i armene til hverandre.

–Hva vil vi si til dere? sier Lena Sandvand og tenker seg om.

–Jo. Det blir så ofte trukket fram – hvem som har gått her, sier hun og sukker oppgitt.

–Og det var ikke derfor dere søkte?

–Jo. Øyvind Blunch, er du gal, sier Eyvind Evjemo.

Alle ler.

–Hvorfor søkte dere da?

–Jeg ville drive med teater et år – uten at det er eksamen eller prøver. Vi har et ordtak: Man skal ta det seriøst, men ikke høytidlig, sier Gunhild Kilde.

–Hvem var det som sa det, spør Lena.

–Var det ikke jeg? sier Gunhild.

MEN SELV OM DET snakkes om uhøytidelighet. Og at det er mange linjer på skolen – ikke bare skuespill. Så er det èn ting det tenkes på. Elevene spør ikke hverandre «Hva skal du gjøre neste år?», men «Skal du søke Teaterhøgskolen?». Eller bare «Skal du søke?». Det fører til at folk følger med. På hverandre. På hva andre kan, hvem som er flink, hvem som kan bli noe.

–Det er en skole med misunnelse. Jeg er for eksempel misunnelig på dem som kan synge, for det kan ikke jeg. Og folk var misunnelige da dere var oppe på D i lunsjen, sier Vilde Batzer.

–Folk er også veldig opptatt av å være flink. Det er litt dumt når folk føler at de må være så veldig gode for å opptre med noe. De vet at de blir slakta om det ikke er ekstremt bra, sier hun.

Men egentlig er det noe annet som irriterer henne mer.

Guttene.

–Jeg er litt skuffa da. Det er jo nesten to tredjedeler jenter her. Og ikke nok med det – her er jo homser også! Nå skal vi ha nyttårsball, og vi har ikke nok partnere til jentene. Jeg synes det er litt urettferdig.

Mats klager ikke over det. Han er i et av skolens 12 par. Men det er andre ting på skolen som ikke helt er som han ventet.

–Jeg hadde trodd at det skulle være hardere her. Opp tidlig, få ting gjort. I steden tusler vi mye rundt. Men jeg har alltid visst at jeg skulle hit. Det er sikkert andre skoler som har like gode teaterlinjer, men her lærer du også om alle sidene rundt det å være skuespiller.

–Skal du søke da?

–Ja.

–Har du begynt å forberede deg?

–Det er noen som har forberedt seg i to måneder allerede. Jeg regner med å begynne neste uke.

ETTER LUNSJ er det korøving. Nytt navnopprop, ingen bønn. Skolekoret øver til konserter på Hamar og i Oslo i begynnelsen av februar. Korlæreren klatrer opp på en stol og begynner oppvarming. Det er stor ståhei, og gutter på bakerste benk benytter øyeblikket og sniker seg ut bakdøra. Jenter kommer og jenter går.

–Koret er et naturlig sentrum i folkehøyskolen, sier korlærer Dag Braathen.

–Vi står sammen, løfter med stemmer i flokk. Jeg synes det er et flott bilde.

–Det er to grunner til at vi har denne konserten, sier assisterende rektor Haldis Brubæk og løfter en finger.

–For det første, så synes vi at vi har noe å formidle. Og for det andre så har vi lyst til å etablere et miljø rundt skolen, med tidligere elever. En venneforening.

–Hva skal dere bruke venneforeningen til?

–Det vet vi vel ikke helt ennå, sier Haldis.

–Men tenk om vi kunne ha hatt et kor med tidligere elever, sier korlærer Dag.

–Hadde ikke det vært fantastisk?

b> GUNHILD SUKKER.

–Alle er så opptatt av hvem som har gått her. Men vi går her nå. Og vi skal slå dem ned i støvlene!

Du kan lese mer om skolen på www.romerike.fhs.no. Opptaket til skolen begynner i februar, men varer helt fram til skolestart.