POPULÆR HEKS: Pulverheksa ordner opp igjen. I den nye boka fra Ingunn Aamodt må hun hjelpe Drømmeprinsen å finne en ny jobb. Bilde: FRA BOKA
POPULÆR HEKS: Pulverheksa ordner opp igjen. I den nye boka fra Ingunn Aamodt må hun hjelpe Drømmeprinsen å finne en ny jobb. Bilde: FRA BOKAVis mer

Drømmeprinsen som ville ha en ordentlig jobb

Ny sak for Norges mest populære heks.

ANMELDELSE: Pulverheksa-bøkene nærmer seg klassikerstatus. De er enormt populære blant barnehagebarn, godt hjulpet av Riksteatrets forestilling med Maj-Britt Andersen i hovedrollen.

For lesere utenom målgruppen kan populariteten virke som et lite mysterium. Bøkene er enormt enkle.

Men dette er Ingunn Aamodts genistrek. Hun prioriterer fortellingen, og velger bort forstyrrende detaljer og kreative krumspring som ikke alltid slår like godt an hos de minste barneleserne som hos voksne.

Ordlek
Men bøkene kjennetegnes også av lek med ord og uttrykk, som gjerne brukes bokstavelig: Drømmeprinsen, Suppegjøken og Grønnskollingen er eksempler på navn fra den nye boka, «Pulverheksa og Drømmeprinsen». Grønnskollingen har et trillrundt, grønt hode og er stokk dum.

Drømmeprinsen som ville ha en ordentlig jobb

En del av ordspillene i «Pulverheksa og Drømmeprinsen» er kjente for fansen, og Aamodt kunne kostet på seg flere nye, ettersom det er her mye av humoren i bøkene ligger. Men boka kunne knapt vært mer aktuell. Også barnehagebarn har nok fått med seg ordet «Drømmeprinsen» i det siste. Vi får bare håpe at den britiske prinsen er litt smartere enn han her.

Drømmeprinsen i boka ønsker seg en ny jobb. Han prøver seg som suppekoker, fisker og frynseteller, uten hell. Når han skal hjelpe Tyven, går det riktig galt. Moralen er åpenbar: Vær fornøyd med å være den du er, for ingen er så god til det som deg.

Stramme roller
Boka preges av gjentakelser, og bildene tilfører lite nytt. I likhet med språket er de enkle og naive, men malt i sterke farger. Figurene i Pulverskogen har alle stramt definerte roller, men det gjøres et poeng av at alt ikke er som det ser ut. Drømmeprinsen hjelper Tyven å bære ved, uvitende om at den er Politimannens. Politimannen mistenker Tyven for tyveriet, før Drømmeprinsen tar på seg skylda og rokker ved rollefordelingen.

Figurenes naivitet gir leseren rollen som den smarte. Vi forstår hva som skjer lenge før de gjør det.

Barnehagefansen vil nok takke og bukke for boka, likevel skulle jeg gjerne sett Aamodt ta litt større sjanser denne gangen.