Drømmeprinsen var lesbisk

Regissør Kimberley Peirce står bak en av årets mest oppsiktsvekkende filmer, bygd på en sann historie om drømmemannen Brandon - som blir skutt da han viser seg å være en lesbisk kvinne.

«Boys Don't Cry» er nesten for utrolig til å være sann.

- Hva er sant? Selv ikke de som opplevde hendelsene, har ennå forstått hva som egentlig skjedde. De forteller forskjellige versjoner. Filmen er følelsesmessig sann, sier Kimberley Peirce om sin regidebut.

Brandon Teena - en spedbygd, vakker og sjarmerende ung mann - kommer en dag i 1993 til småbyen Falls City, Nebraska. Han sjarmerer alle han møter, alt fra kjærlighetshungrige unge kvinner som tror de har funnet drømmeprinsen, til hardbarkede unge menn som godt kan trenge en populær damemagnet som kamerat.

Krevde ikke sex

- Han ga jentene det de ville ha, men ikke fikk av gutta: intimitet, mildhet, han lyttet til dem og han krevde ikke sex med én gang, sier Peirce.

Av alle sine venninner forelsker Brandon seg i Lana - og hun i ham. Men Lana er også favoritten til John - en av de hardbarkede - og med ett er ikke Brandon like populær hos alle mer. Dessuten er det noe med ham, liksom, han er ikke helt som alle andre.

For innenfor den romslige flanellskjorta og den dildoutbulede dongeribuksa er Brandon en kvinne, som har rømt fra småforbrytelser og kjønnsforvirring i hjembyen. Hennes virkelige navn er Teena Brandon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

River av ham buksa

Først når han blir tatt for råkjøring, avslører politiet Brandons egentlige identitet. Det kommer som et sjokk på alle, selv hans elskede Lana:

- Hvordan kunne jentene ha sex med ham uten å merke noe?

- Vel, han hadde jo bandasjert brystene sine stramt, han kysset og kjælte med dem, og det er jo mange jenter som bruker sexutstyr på hverandre. De han lå med, var heller ikke særlig erfarne fra før av.

Det er John som til slutt river av ham buksa. Etterpå voldtar han Brandon, gjemmer ham vekk i et skur før han til slutt sender en pistolkule gjennom hodet hans. En voldshistorie med alle krav til dramaturgi oppfylt.

- Men du fokuserer mer på kjærlighet enn på vold?

- Fordi det er i kjærligheten sannheten ligger. Den er forklaringen på hvorfor Brandon ble værende i Falls City, og hvorfor det til slutt endte så tragisk som det gjorde.

Dødsstraff

Regissør Peirce brukte tre år på å finne den rette hovedrolleinnehaveren.

- Jeg testet tusen jenter, blant dem haugevis av dragqueens.

Og hun brukte til sammen fem og et halvt år på å lage filmen.

- Det viktigste var å stille de riktige spørsmålene. Var Brandon Teena en transvestitt? Eller var hun en jente som søkte kjærlighet? Var John en morder? Eller var også han i bunn og grunn kjærlighetssøkende?

- John fikk dødsstraff, fortjener han det?

- Jeg tror ikke på dødsstraff. Hvis alle pengene som blir brukt på å holde John på dødscella, på alle ankene og saksbehandlingen, hadde blitt brukt på å redde ham, kunne han kanskje ha blitt til noe annet.

  • «Boys Don't Cry» er nominert til European Film Awards som beste ikke-europeiske film. Den vises nå på Oslo Filmfestival og kommer på norske kinoer over nyttår.
KNALLDEBUT: Kimberly Pierce har brukt de siste seks åra av sitt liv på å lage spillefilmen «Boys Don't Cry». Det kommer hun nok ikke til å angre på.