Drømmer i Drammen

DRAMMEN (Dagbladet): Willie Nelsons intimkonsert i Drammen Teater i går ble en maraton gjennom sangerens fantastiske repertoar av uttrykksfulle sanger.

Drammenselva ble fra første sekund forvandlet til «Whisky River», og sjelden har Nelson sunget og spilt med større presisjon.

Teaterscenen i det forgylte, vakre lokalet ble en perfekt arena for Nelsons vandring gjennom amerikansk folklore og mytologi. Konserten ble en slags musikal: et drama der sangeren gjennom sin enestående innlevelse i tekst og melodi tar publikum med på en reise gjennom det geografiske og følelsesmessige landskapet som springer ut av den amerikanske grasrota. Det Amerika som i over 200 år har utløst en flom av folkelige uttrykk for lidenskap, flukt, kjærlighet, svik, sorg, rus og rastløshet.

  • Etter en oppvarming med sine egne gamle hitlåter ble Nelson skikkelig tent. Den ene akten i «stykket» avløste den andre. Fra evergreens av typen «Blue Skies» og «Stardust» til rå blues, fra følsomme kjærlighetssanger til fargesterke fortellinger, fra selvgranskende, filosofisk ladde låter til salmer, fra storfelte, poetiske visjoner fra den aller nyeste, flotte plata «The Great Divide» til en serie Hank Williams-klassikere.
  • Når Willie Nelson står på scenen, er han de skikkelsen han synger om. Han er mannen som ringer sin fraskilte kone, han er melankolikeren som snakker til veggen, han er følgesvennen til Bobby McGee, han jubler over en ny dag med blå himmel, han gråter over en engel som fløy for tett ned til bakken. Han bekjenner sin kjærlighet og sørger over det som er tapt. Han trygler om hjelp til å komme seg gjennom ei ny, ensom natt.
  • På et vis blir Nelson en slags countryutgave av Don Quijote, som over et bredt lerret jager amerikanske drømmer i stedet for vindmøller. Og bak ham sitter Sancho Panza i skikkelsen til trommeslageren Paul English, besunget i balladen «Me and Paul», ikke akkurat noe rytmefantom der han sitter med visper og skarptromme, men en trofast følgesvenn i den utrettelige jakten på illusjonene.
  • Som det går fram av en av tekstene: Nelson synger for alle - for deg og meg, «for lovers, for dreamers, and me...».
NYDELIG: Willie Nelsons konsert i Drammen Teater ble et intimt drama bygd på den store tradisjonen i amerikansk musikalsk fortellertradisjon.