Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Drømmer med bakkekontakt

BOK: Den amerikanske presidentkandidaten Barack Obamas selvbiografi «Å leve en drøm» er kommet på norsk. Boka ble gitt ut i 1995 da forfatteren bare var 34 år og et ubeskrevet politisk blad, men ble gitt ut på nytt da Obama kjempet for og vant en plass i det amerikanske senatet i 2004.

Amerikanske kritikere var over seg av begeistring og Time Magazines Joe Klein gikk så langt at han skrev at ingen amerikansk politiker har skrevet en bedre selvbiografi.

«Å leve en drøm – min afrikanske arv» er fascinerende lesning, og den gir god innsikt i hvorfor Barack Obama framstår som en hel folkebevegelse for forandring av det amerikanske samfunnet.

Sannhetssøker

Boka forklarer hvorfor Obama snakker om den nye majoriteten, og den viser at visjonene hans om et mer rettferdig USA er bygget på hardt grasrotarbeid i Chicago. Det er lettere å forstå at så mange velgere lar seg begeistre av Obama, og det er lettere å forstå at han framstår som en ekte sannhetssøker. At han har karisma og kommunikasjonskraft som John F. Kennedy, Ronald Reagan og Bill Clinton er ingen ulempe for det mange mener er en politisk førstereisgutt og den første afroamerikaner som har en sjanse til å ende opp i Det hvite hus.

Interessant nok skrev Obama boka for mer enn 12 år siden. Den unge jusstudenten på Harvard var blitt utnevnt til den første afroamerikanske redaktøren for Harvard Law Review, og et forlag i New York ville at han skulle skrive ei bok om veien til denne suksessen. For redaktørjobben blir sett på som en viktig karrierestige i det amerikanske samfunnet.

Ut kom en velskrevet biografi hvor han lufter alle sine tanker om tvil og tro, raseri og forvirring. Med kenyansk far, amerikansk mor og en oppvekst på Hawaii og i Indonesia er han i utgangspunktet helt annerledes enn alle andre presidentkandidater. En ambisjon han den gangen ikke engang hadde i tankene.

Fraværende far

Bokas første del, Oppvekst, er en usedvanlig god og ærlig beskrivelse av en ung manns søken etter identitet som svart amerikaner. Hans idealistiske hvite middelklassemor og hans kjærlige og aksepterende besteforeldre var ankerfestet i oppveksten, men savnet etter en nesten totalt fraværende far er tydelig. Og en svart mann er aldri en hvit mann i USA. Problemet var at Obama ikke kunne de svartes koder godt nok:

«Slik som det var lærte jeg meg i stedet å gli fram og tilbake mellom mine svarte og hvite verdener. Jeg forsto at hver av dem hadde sitt eget språk og sine egne vaner og meningsstrukturer, og var overbevist om at med litt oversetterhjelp fra min side ville disse to verdenene til slutt kunne henge sammen,»

Detaljrik

Politiske møkkagravere kan bare gå til Obamas selvbiografi for å finne en ung mann som røykte marihuana, som leste Malcolm X, som testet ut Nation of islam hvis de vil skremme velgerne. De kan fortelle historien om en mann som har en halvsøster med indonesisk far, og minst sju kenyanske søsken med tre forskjellige mødre. Om en far som dukket opp da Obama var rundt ti år, og som han aldri så igjen fordi faren døde i en trafikkulykke.

Boka er delt i tre deler, Oppvekst, Chicago og Kenya. Når Obama kommer til annen del, grasrotarbeidet i Chicagos fattige svarte South Side blir han krevende detaljrik, men møtet med familien i Kenya og forsoningen ved farens grav oppsummerer hvorfor amerikanerne nå har den mest spennende personlighetene i amerikansk politikk på lang tid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media