Drømmetrio med cd-debut

Godt nytt fra Bill Frisell, Atomic og Charles Lloyd Quartet.

KONGSBERG: Bill Frisell har spilt flere ganger på Kongsberg Jazzfestival, der han presenterte sin nye trio, Beautiful Dreamers, i år. Her er han fanget av Bjørn-Owe Holmberg i 2006.
KONGSBERG: Bill Frisell har spilt flere ganger på Kongsberg Jazzfestival, der han presenterte sin nye trio, Beautiful Dreamers, i år. Her er han fanget av Bjørn-Owe Holmberg i 2006.Vis mer

||| JAZZ: ALBUM: Gitarist Bill Frisell presenterte sin Beautiful Dreamers-trio med Eyvind Kang (bratsj) og Rudy Royston (trommer) med en morsom og fin konsert på Kongsberg Jazzfestival i sommer.

Nå er debutalbumet her og bekrefter til fulle inntrykket av en unikt- og eventyrlystentklingende kombo.

«Mirror»

Charles Lloyd Quartet

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

«BEAUTIFUL DREAMERS» er Frisells 29. album som leder og hans første for Savoy, den tradisjonsrike jazzetiketten som later til å ha våknet fra en tornerosesøvn. Eyvind Kang har lang fartstid som Frisell-musiker, mens trommerslager Royston (40) er fersk i platesammenheng.

Han har imidlertid spilt mye med Frisell og deler åpenbart hans og Kangs skakke alt-er-lov-så-lenge-det-er-fint-tilnærming til så vel velbrukt som nytt materiale.

Frisell: Trio på kreativt krysstokt i

amerikansk musikk.
Frisell: Trio på kreativt krysstokt i amerikansk musikk. Vis mer

Tittelsporet (i entall), «Tea for Two», Benny Goodmans «Benny's Bugle», Blind Willie Johnsons blues «It's Nobody's Fault But Mine» og poplåta «Goin' Out of My Head» er originale og ofte deadpan-morsomme eksempler på kreativ nyspilling. En rad Frisell-originaler gir ytterligere rom for improvisatoriske ekskursjoner, også disse med gitaristen og bratsjisten i skiftende roller som melodifører eller kontrapunktør, harmonilegger og klangmaler. Uansett rollefordeling samspiller trioen intuitivt og utfordrende, enten det handler om jazz, blues, rock, country eller andre americana-dialekter, og framstår akkurat så jordnær/speisa som Frisells musikk etter hvert er blitt, forankret i det folkelige , men grenseløs i uttrykket som den er.

I APRIL utga Atomic livealbumet «Theater Tilters Vol.1». Nå, med «Theater Tilters Vol. 2», kommer resten av opptaket fra konserten i Teater Lederman i Stockholm i fjor høst.

«Mirror»

Charles Lloyd Quartet

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Nok en gang er det en offensiv og hardtarbeidende akustisk kvintett som utfolder seg, denne gang i fire låter av saksofonist Fredrik Ljungkvist og en av pianist Håvard Wiik. Tett sammenvevd med trompeter Magnus Broo, bassist Ingebrigt Håker Flaten og trommeslager Paal Nilssen-Love etablerer de umiddelbart det velkjente Atomic-uttrykket med kraftstruttende musisering i lendet der hard ekspressivitet og frijazz møtes.

Men for all sin overdådige improglede og frijazzing er og blir Atomic et melodiforankret band.

Atomic: Mer godt norsk-svensk

supersamarbeid.
Atomic: Mer godt norsk-svensk supersamarbeid. Vis mer

Store deler av jazztradisjonen klinger mer og mindre eksplisitt med i spillet, og selv i sine mest intense kollektive improvisasjoner klarer Atomic å opprettholde den henvendende energien i uttrykket. Bandet — musikerene - stenger seg aldri inne i den bobla som ofte gjør friimpro og avantgarde til mye av en privatsak for utøverne, og kanskje er nettopp dette hovedgrunnen til bandets mangeårige publikumssuksess.

MED konsertplata «Rabo de Nube» og strålende festivalkonserter i Molde og Oslo i 2008 viste saksofonisten Charles Lloyd at han fortsatt var en kraft å regne med der han ledet en kvartett som enkelte mener er hans beste noensinne, den med Keith Jarrett, Cecil McBee og Jack DeJohnette inkludert. Mandag utgis «Mirror», det første studioalbumet med Lloyd, Jason Moran, piano; Reuben Rogers, kontrabass og Eric Harland, trommer, og uten å kåre noen «vinnerkvartett», må det være lov å si at en elegant, men inderlig Lloyd befinner seg i inspirert og særs kvalifisert selskap.

«Mirror»

Charles Lloyd Quartet

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Repertoaret består av mer og mindre kjente Lloyd-komposisjoner supplert med Monks «Ruby, My Dear» og «Monk's Mood», gospellåter («Go Down Moses», «The Water Is Wide», «Lift Every Voice And Sing»), Brian Wilsons «Caroline, No» (Lloyd var studiomusiker på «Surf's Up» og kan åpenbart sin Wilson) og standarden «I Fall In Love Too Easily».

Alt låter friskt og velfundert, slik et samarbeid mellom en av jazzens eldre statsmenn og tre av musikkformens ledende videreførere skal og må for at flammen skal brenne videre med full lyskraft.

Lloyd: Stillferdig mesterskap og

ungdommelig gnist.
Lloyd: Stillferdig mesterskap og ungdommelig gnist. Vis mer