AMERIKANSKE DRONER: Siden 2003 er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria. Dødstallene er usikre, men det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror», skriver artikkelforfatteren. Foto: Alex Brandon / AP Photo / NTB scanpix
AMERIKANSKE DRONER: Siden 2003 er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria. Dødstallene er usikre, men det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror», skriver artikkelforfatteren. Foto: Alex Brandon / AP Photo / NTB scanpixVis mer

Er dronekrigføring utenomrettslige henrettelser?

Dronekrig krever debatt

En ny generasjon dronevåpen er under utvikling. Det på tide at mediene løfter debatten om bruken av dem.

Meninger

Tidligere denne måneden diskutererte en FN-konferanse tiltak mot neste generasjon dronevåpen. USA arbeider blant annet med å utvikle selvstyrte ubåter, fly og svermer av droner som kan utpeke angrepsmål på egen hånd. Mange er bekymret og vil forby slike våpen.

Det er nå femten år siden amerikanerne utførte det første kjente droneangrepet. Et ubemannet fly skjøt en rakett mot en bil og drepte seks antatte terrorister i Jemen. I årene etterpå er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria. Dødstallene er usikre, men det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror».

Bureau for Investigative Journalism i London har ved hjelp av ulike kilder hentet inn tall som antyder omfanget av amerikanernes dronekrigføring. Selv om vi legger minimumstallene til grunn, er flere hundre sivile drept, av disse minst 200 barn.

De som driver med denne krigføringen vet at faren er stor for såkalt «collateral damage» (utilsiktede bivirkninger). Likevel har den amerikanske kongressen gitt presidenten og CIA blankofullmakt til å fortsette dronekrigføringen på ubestemt tid. Hver uke undertegner presidenten nye tillatelser til å ramme utpekte mål, selv om han vet at feilmarginene er store.

Et hus kan være pekt ut fordi det antas å være tilholdssted til en antatt terrorist. Kan droneoperatørene vite med sikkerhet at han er der når det trykkes på knappen?

Droneteknologien sprer seg nå i raskt tempo til andre land. Nå har mer enn 25 land tilgang til militær droneteknologi. Også ikke-statlige aktører som den Iran-støttede Hizbollah skal ha brukt droner i Syria.

Forholdet mellom suverene stater reguleres av folkeretten, og omfatter FN-traktaten og andre internasjonale avtaler som statene har forpliktet seg til å følge. En sentral del av folkeretten omhandler ulike regler for krigføring.

Ved bruk av droner som våpen rettet mot mål utenfor ditt eget lands grenser må et grunnleggende spørsmål stilles: Er det brudd på folkeretten å bruke ubemannede luftfartøy for å drepe antatte terrorister, og samtidig skade eller ta livet av uskyldige sivile i et land langt borte? Dette prinsipielle spørsmålet blir svært sjelden reist i nyhetsjournalistikken. Det kan også spørres om det å drepe medlemmer av en terrororganisasjon blir å anse som en henrettelse uten lov og dom.

Også amerikanske statsborger har vært ansett som legitime dronemål. Den amerikanske statsborgeren og imamen Anwar al-Awlak, med bakgrunn fra Jemen, ble drept i droneangrep 30. september 2011, etter ordre fra president Barack Obama. al-Awlak hadde flyttet tilbake til Jemen etter mange års opphold i USA og ble regnet som al-Qaida sympatisør. To uker senere ble hans 16 år gamle sønn, også han amerikansk statsborger, drept i et nytt droneangrep.

Det er ikke ulovlig i seg selv å bruke droner som våpen. Men så lenge det ikke er erklært krigstilstand mellom de berørte landene hevder sentrale folkerettseksperter at det er i strid med folkeretten å bruke droner mot et annet lands territorium. USA argumenterer for bruk av droner er tilsvarsrett mot terrorangrep. Spørsmålet er hvor langt man kan gå med påberope seg egen anti-terrorlovgivning som begrunnelse for krigføring i andre land.

Bruken av droner har blitt kraftig trappet opp i luftkrigen over Syria og Jemen siden 2015 og forårsaket mange sivile dødsfall. I Syria har også ikke-statlige aktører som Hizbollah brukt droner. President Trump har fjernet ytterligere terskler for dronebruk etter at han kom til makten. For å vise handlekraft beordret Trump en dobling av droneangrepene i Jemen i løpet av sine første 100 dager i Det hvite hus, sammenlignet med hele 2015 og 2016. Dette innebar økte tap av sivile liv.

Det er et kjent faktum at Kina har sitt eget droneprogram Wing-Loong. Ifølge en artikkel i The Diplomat har Kina solgt droner til Saudi-Arabia. Saudi-Arabia begår ifølge Human Rights Watch og Amnesty International daglige krigsforbrytelser med bombing av sivile mål i sin uerklærte krig mot Jemen. Vil tilgang på kinesiske droner gjøre denne krigføringen enda mer «effektiv»? Hva om Kina selv bruker det samme resonnement som USA i sin egen «krig mot terror»?

La oss gjøre et tankeeksperiment. Mikal Davud med bakgrunn i den kinesiske uigir-minoriteten kom til Norge som politisk flyktning fra Kina i 1999 og fikk norsk statsborgerskap i 2007. Han hadde tilknytning til al-Qaida. Davud ble i norsk rett dømt for å inngå et terrorforbund med mål om å drepe den danske tegneren Kurt Westergaard som laget de omstridte tegningene av profeten Muhammed i Jyllands-Posten. Kinas utenriksminister skal i august 2011 ha bedt utenriksminister Jonas Gahr Støre om å få Davud utlevert. Norge skal ha avslått, til kinesernes irritasjon.

Hva om Kina hadde bestemt seg for å ta saken i egne hender? La oss si at Davud, mens han fortsatt var kinesisk statsborger, trente på Hardangervidda. Kinesiske myndigheter kunne hevde at han var en trussel mot kinesisk sikkerhet fordi han hadde en kjent tilknytning til al-Qaida. Ville vi akseptert et droneangrep fra Kina mot dette terrormålet på norsk jord?

Hva så om en norsk jeger på villreinjakt ble observert av videokameraet på den kinesiske dronen og ble forvekslet med Davud? Slike «misforståelser» er en av mange grunner til at så mange sivile blir drept i amerikanske droneangrep. Kan man se for seg avistittelen: «Norsk reinjeger drept av kinesisk drone på Hardangervidda».

Dette høres absurd ut for oss, men det var det samme resonnementet som lå bak når USA brukte droner til å drepe egne statsborgere i Jemen.

En ny generasjon robotvåpen som selv kan peke ut mål og avfyre sin dødbringende last, er under utvikling. Da er det på tide at mediene i større grad interesser seg for dette.

Denne artikkelen er basert på forfatterens bidrag i boken Droner i sivilsamfunnet. Aktører, teknologi og etiske utfordringer Astrid Gynnild (red.), som nylig ble lansert