Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dronene og hatet

USAs metoder i krigen mot terror planter et hat som også preger den siste voldsbølgen i Midtøsten.

BLE ANGREPET: USAs ambassade i Benghazi ble angrepet 11. september. Angrepet ble satt i sammenheng med YouTube-videoen som ble frigitt samme dag. Men angrepet virket ikke spontant, skriver artikkelforfatteren. Foto: Esam Al-Fetori / Reuters / NTB Scanpix
BLE ANGREPET: USAs ambassade i Benghazi ble angrepet 11. september. Angrepet ble satt i sammenheng med YouTube-videoen som ble frigitt samme dag. Men angrepet virket ikke spontant, skriver artikkelforfatteren. Foto: Esam Al-Fetori / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

I sommer ble det avdekket av Dagbladet at en etnisk norsk nordmann i 30-årene hadde vært på treningsleir i Jemen og angivelig skulle gjennomføre et terroranslag i Europa. Samtidig vet vi at CIA jevnlig henretter terrormistenkte ved hjelp av førerløse droner i Jemen, Somalia, Afghanistan og Pakistan. Spørsmålet vi må stille oss, er om dette er en måte vi ønsker å bekjempe terrorisme på. Hvordan ville den norske offentlighet reagert om denne nordmannen ble drept i et droneangrep i stedet for å bli stilt for retten?

Som det ble understreket mange ganger i rettsaken mot Anders Behring Breivik, er det en styrke for vårt demokrati at selv de grusomste handlinger må møtes på en måte som er rettsstaten verdig. Ønsker vi den samme standarden på den internasjonale arena? Mediene har her et stort ansvar, og det er et spørsmål om det ansvaret blir ivaretatt på en betryggende måte.

Vi har et ferskt eksempel i forbindelse med de voldsomme urolighetene etter angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi og drapet på USAs ambassadør i Libya, samt de påfølgende opptøyene og protestene over store deler av verden mot filmen «Innocence of Muslims». Siden mediene stort sett har konsentrert seg om den religiøse dimensjonen ved disse hendelsene, kan det være nyttig å minne om at det første angrepet mot det amerikanske konsulatet ikke nødvendigvis hadde noe med filmen å gjøre. Både libyske og amerikanske myndigheter har sagt at angrepet var godt forberedt, blant annet fordi de var utstyrt med tunge våpen. Det skjedde 11. september, merk datoen, og ifølge den britiske avisen The Independent var det antagelig et hevnangrep fra al-Qaida etter at den framstående al-Qaida-operatøren Mohammed Hassan Qaed ble drept i et droneangrep. Hans ?nom-de-guerre? var Abu Yaha al-Libi, som antyder at han antakelig var fra Libya.

Rune Ottosen.
Rune Ottosen. Vis mer

Det har også blitt underkommunisert av mediene at ambassadør Chris Stevens skal ha blitt lynsjet, og liket mishandlet på en måte som skaper assosiasjoner til den utenomrettslige henrettelsen av Ghaddafi. Ambassaden i Libya skal også ha blitt advart mot et forstående angrep uten at de nødvendige forhåndsreglene ble tatt. Det er ikke tvil om at filmen har bidratt til voldsomme reaksjoner, men en alternativ forståelse av voldsomheten i de mange angrepene på amerikanske ambassader kan være en generell misnøye med amerikanernes manglende respekt for internasjonal lov i kampen mot terror. Det er en del av mønsteret i krigen mot terror, som undergraver rettsikkerheten. Vi har tidligere sett det med de mange fangene som sitter uten lov og dom på Guantanamo, og omfattende bruk av tortur i amerikansk regi mot terrormistenkte i mange land. Det siste behørig dokumentert i boken «The Torture Report» av amerikaneren Larry Siems, som har fått altfor liten offentlig oppmerksomhet.

Etter et droneangrep i Jemen tidligere år skrev Yemen Times at det var omfattende misnøye i Jemen med droneangrep som krenket Jemens suverenitet. Det er en utbredt oppfatning i Jemen at mangel på respekt for landets suverenitet øker rekrutteringen til al-Qaida. Tidligere FN-rapportør for menneskerettigheter, Philip Alston, uttalte for en stund siden at avstanden mellom slagmarken og droneoperatørene kan føre til en «Playstation-mentalitet» som gjør det vanskelige å overholde krigens grunnleggende regler. Da den amerikanske kongressen i april 2010 hadde en høring om bruk av droner, var det enighet blant de innbudte folkerettseksperter at CIA-operasjoner ved hjelp av droner er folkerettsstridig dersom det ikke foreligger en erklært krigssituasjon mellom USA og det landet der dronene blir brukt.

Dette er desto mer alvorlig da droneangrep nå synes å være det viktigste våpenet til president Obama i krigen mot terror. I den samme høringen i kongressen kom det fram at CIA overtok ansvaret for det første kjente droneangrepet i Jemen i 2002 da US Air Force nektet å gjennomføre det. Fram til mai 2012 hadde president Obama godkjent 268 droneangrep, tre ganger så mange som George W. Bush i sin presidentperiode. Beregninger viser at 3 000 påståtte terrorister har blitt drept og rundt 800 sivile liv har gått tapt, såkalte «collateral damage» .

Dronebruken i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan har forsuret forholdet mellom USA og Pakistan. De mange sivile tapene har skapt reaksjoner og bidratt til en økende anti-amerikansk stemning i Pakistan. Det ble ikke bedre da 24 pakistanske soldater ble drept i droneangrep i november 2011. I en episode 17. mars 2011 ble også 50 sivile drept i en landsby i Waziristan. I mange tilfeller blir folk som kommer til for å ta seg av døde og skadde drept i oppfølgingsangrep fordi antagelsen er at de også er «terrorister».

Amnesty International har ved flere anledninger, senest i januar 2012, uttrykt bekymring over bruken av droner og bedt USAs regjering i stedet bringe mistenkte terrorister for retten. Tidligere president Jimmy Carter skrev i et leserbrev i New York Times 24. juni i år at USA ved bruk av droner systematisk bryter minst ti av paragrafene i FNs menneskerettighetserklæring. Han hevdet at det er en fare for at disse angrepene på sikt vil svekke USAs sikkerhet og bidra til økt rekruttering av terrorister.

Aftenposten har prisverdig nok i noen artikler tidligere i år satt et kritisk søkelys på økt motstand i den amerikanske offentligheten mot dronebruk. Avisen hadde også en leder den 24. juni der det advares mot at den internasjonale rettsorden trues hvis ikke de folkerettslige sidene av dronebruk blir tatt på alvor. Dette må følges opp av mediene i den løpende rapporteringen. Stadig dukker det opp nyhetsmeldinger om droneangrep i Pakistan, Jemen og Somalia. Hvis nyhetene ikke ledsages av «forbrukerveiledning» om den manglende rettsikkerheten rundt dronebruk, blir det fort en vane. De daglige utenomrettslige henrettelsene blir så å si rutine.

Følg oss på Twitter

Les også: Den førerløse fare av John Kristian Skogan, Nupi

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media