REKRUTTERING: «Ifølge en ny rapport medfører bruken av droner økt rekruttering til «voldelige ikke-statlige aktører» og motiverer til nye angrep. Ifølge en artikkel i New York Times fra mai har droner nå erstattet Guantánamo som viktigste rekrutteringsverktøy for militante islamister», skriver kronikkforfatteren. Foto: S.S. Mirza / AFP / NTB Scanpix
REKRUTTERING: «Ifølge en ny rapport medfører bruken av droner økt rekruttering til «voldelige ikke-statlige aktører» og motiverer til nye angrep. Ifølge en artikkel i New York Times fra mai har droner nå erstattet Guantánamo som viktigste rekrutteringsverktøy for militante islamister», skriver kronikkforfatteren. Foto: S.S. Mirza / AFP / NTB ScanpixVis mer

Droner skaper ekstremisme

Norge bør fronte en internasjonal konvensjon som regulerer bruk av droner utenfor krigssoner.

Mer enn ti år etter at den ble lansert, var krigen mot terror ment å trappes ned. Okkupasjonen av Irak er avsluttet og NATO leter desperat etter en vei ut av Afghanistan. I skyggen av disse to konfliktene har en annen krig stadig eskalert. Dronekrigen som føres i Jemen og Pakistan.

I slutten av september ble en ny rapport fra universitetene i Stanford og New York publisert. Rapporten heter «livet under dronene» og baserer seg på mer enn 130 intervjuer med ofre, vitner og eksperter. I en gjennomgang av flere tusen sider med dokumentasjon og artikler, feller den knusende dom over dronekampanjen som føres i Pakistan.

Ifølge rapporten har angrep fra droner drept mellom 2562 og 3325 mennesker i Pakistan de siste åtte åra. Av disse var mellom 447 og 881 sivile, inkludert 176 barn. Samtidig var bare to prosent av de drepte såkalte «høy verdi»-mål. Dette betyr at angrepene har drept tre barn per sentrale terrorist. Studien viser også at det ikke bare er de direkte berørte av angrepene som rammes. Den konstante tilstedeværelsen av droner i luften terroriserer uskyldige menn, kvinner og barn. Og dronene skaper angst og psykologiske traumer i sivile samfunn. Mennesker i de mest utsatte regionene er redde for å hjelpe sivile ofre og for å delta i begravelser, da både de som hjelper sårede og de sørgende har blitt ofre for oppfølgingsangrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lett å se på tallene fra rapporten som tall. Men bak hvert tall ligger det en enkeltskjebne. Som den til 16 år gamle Tariq Khan. I oktober 2011 kjørte han i åtte timer fra den lille landsbyen sin i Nordwaziristan til Islamabad for å møte menneskerettighetsaktivister og internasjonale jurister. Tariq ville protestere mot dronene som terroriserte landsbyen hans og bidra med dokumentasjon om de tusener av pakistanere som hadde mistet livet i kampanjen, Ifølge familien hans var han en normal gutt, han elsket å spille fotball og bruke datamaskinen sin.

De vestlige journalistene og juristene som deltok på møtet kunne fortelle at han viste ingen tegn til hat eller fiendtlighet verken mot dem eller den pakistanske regjeringen. Derimot virket han opptatt av å hjelpe lokalsamfunnet sitt og samtidig tilbakevise Washingtons påstand om at angrep fra droner ikke hadde tatt sivile liv de siste åra. Tre dager seinere ble Tariq, hans tante og hans 12 år gamle nevø drept da en drone sprengte bilen de satt i. Tariqs skjebne er ikke enestående. 30. oktober 2006 angrep en CIA-drone en madrassa i Chennai, etter å ha mottatt feilaktig informasjon om at Ayman Al Zawahiri befant seg der. Resultatet var 80 sivile dødsfall, 69 av disse var barn yngre enn 17 år.

Man skulle tro at episoder som den i Chennai ville legge en demper på iveren etter å bruke droner som fremste redskap i krigen mot terror. I stedet har det motsatte skjedd. Under presidentskapet til George Bush, altså åtte år, ble det gjennomført mellom 45 og 52 angrep, alle med sentrale terrorister som mål. På mindre enn halvparten av tiden har fredsprisvinner Barack Obama utført nesten 300 angrep og samtidig senket terskelen for å angripe til å inkludere såkalte signaturangrep mot grupper av menn som bærer visse karakteristikker eller kjennetegn assosiert med terroraktivitet, men hvis identitet er ukjent.

Tjener disse angrepene amerikanske og vestlige interesser, og bekjemper de terrorisme? Ifølge rapporten medfører bruken av droner økt rekruttering til «voldelige ikke-statlige aktører» og motiverer til nye angrep. Ifølge en artikkel i NY-Times fra mai har droner nå erstattet Guantánamo som viktigste rekrutteringsverktøy for militante islamister. Samtidig støter man fra seg den pakistanske befolkningen. En undersøkelse fra PEW viste i juni at 74 prosent av den pakistanske befolkningen nå betrakter USA som en fiende. CNNs terroranalytiker Peter Bergen uttalte tidligere denne måneden at «dersom en dronekampanje i økende grad bare dreper laverestående medlemmer av Taliban og at man som konsekvens støter fra seg 180 millioner pakistanere, da betaler man en for høy pris»

Ifølge Robert Greenier, CIAs tidligere stasjonssjef i Pakistan og leder for CIAs antiterrorprogram fra 2004-2006, har man fått en situasjon hvor man skaper flere fiender enn de man klarer å fjerne fra slagmarken, dette skjer allerede i Pakistan og Afghanistan, og Jemen følger etter. I Jemen har grupper tilknyttet al-Qaida startet et opprør og har allerede erobret store landområder fra en presset jemenittisk hær. Udiskriminerende bruk av droner i et stamme- og klanbasert samfunn som det jemenittiske, øker støtten til ekstremister. Og som konsekvens risikerer man å forvandle Jemen til en ny frihavn for terrorisme.

Det eksisterer også en juridisk dimensjon. I krig kan fiender drepes der det eksisterer «rimelig nødvendighet». Utenfor krigssoner er stater hemmet av langt flere retningslinjer når det gjelder bruk av dødelig makt. Dette er sannsynligvis bakteppet for den globale «krigen» mot terror som ble erklært av George Bush etter 11 september Når jurister i det amerikanske justisdepartementet seinere skulle forsvare bruk av tortur under avhør, benyttet man seg av samme argumentasjon. Hele verden var en krigssone, noe som medførte at presidenten kunne autorisere drap og fengsling over hele verden.

Dette strider med gjeldende internasjonale normer som definerer krig. Krig defineres innenfor en ramme hvor det pågår intense kamper mellom organiserte væpnede grupper. Utenfor krigssoner gjelder retten til liv, som er en av våre viktigste menneskerettigheter. Verken Pakistan eller Jemen er i krig med USA, droneangrep her bryter dermed med menneskerettighetene. Ifølge Christopher Heyns, FNs høykommissær for vilkårlige, summariske og utenomjuridiske henrettelser, truer bruken av droner utenfor krigssoner 50 år med internasjonal lov. Og de setter samtidig en farlig presedens. I framtida er det ikke utenkelig at India vil bruke droner til å drepe antatte terrorister i Kashmir, eller at Kina vil gjøre det samme med uiguriske separatister.

Legalitet knyttet til bruk av droner har blitt diskutert i juridiske kretser verden rundt, men det har ikke vært et tema på politisk nivå. Norge var et foregangsland når det gjaldt innføring av forbudet mot klasevåpen og kan også fokusere på behovet for en internasjonal konvensjon som regulerer bruk av droner utenfor krigssoner. Den fullstendig kontraproduktive krigen mot terror og menneskerettighetsbruddene som følger i dens kjølvann illustrerer behovet for dette.

Følg oss på Twitter