Dronning i hjerter

70 år sånn omtrent er gått fra det lille snøfnugget forsøksvis svevde over Nationaltheatrets «Reisen til julestjernen» til hun nå går inn for landing under juletreet i innpakket tilstand som årets julegave. «Er 'e no' å masa med det 'a?» sier Aud Schønemann. - Tenk atte det er'e, ja!

Så får heller opphissete kikkere og andre Se og Hør-slaver stille lystene sine på annet vis: Se og Hørs reportasjeleder Lars O. Gulbrandsen har lyttet til Aud Schønemann med respekt og ærbødighet. Det er det blitt en varm og i ordets rette forstand leservennlig bok av med en gudskjelov høyst misvisende tittel.

Pinlig intime avsløringer er det ingen av i «Det blir mellom oss». Derimot en god og fortrolig tone som er tillitskapende, helt fra Rolv Wesenlunds kjærlige forord og den bitte lille prologen formet som en øyeblikksskildring av den skrekkslagne teaterdronningen i garderoben like før teppet skal gå opp.

Døve og blinde

Vil alle som tror det ikke har kostet noe å gå ut på scenen, eller koster mer og mer for hver gang, være så vennlige og lese boka!

Talent er nok gratis, det er bare det at ingen bruksanvisning følger med. At en lang rekke kjente norske teatersjefer klarte å overleve - og overleve med glans - døve og blinde for hvilke ubrukte muligheter de så for sine øyne år ut og år inn, er en ikke uvesentlig del av denne historien. Lars O. Gulbrandsen har riktig nok ikke sett det som sin oppgave å stille dem til ansvar i ettertid, han hadde sikkert ikke fått lov heller, men sjefene finner sine skammekroker helt på egen hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om de mange og lange åra med oppsigelser, arbeidsløshet, fra-hånd-til-munn-tilværelse som frilans eller i «teatertjeneste» før hun endelig kom inn i varmen hos teatersjef Toralv Maurstad på Oslo Nye, forteller Aud Schønemann oppriktig og nøkternt. «Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det!» er en typisk schønemannsk konklusjon som alene ville kvalifisert til Ole Brumm-prisen (som hun fikk i 94, året etter at hun ble slått til ridder av St. Olav). Og alle hushjelp-rollene med to replikker på fat, jo, da ble utfordringen å lage en type, helst en skjebne av den enkelte. For det er vel klart, det er jo forskjell på hushjelper også!

Suksesser

Siste del av boka følger tett på Aud Schønemann gjennom de største suksessene i teater, film og fjernsyn - som «Skulle det dukke opp flere lik...», «Skjærgårdsflørt», «Fleksnes», «Olsenbanden», «Fredrikssons fabrikk», «Arsenikk og gamle kniplinger» og alle de andre, ofte følsomt og stolt sufflert av gode venner og kolleger som Arve Opsahl, Rolv Wesenlund og Wenche Foss, samt naturligvis gullbrudgommen selv, Jan Pande-Rolfsen.

Allikevel er det de innledende kapitlene som sitter i minnet: om familien og faren hun aldri kjente, Kristianias yndlingskomiker August Schønemann; oppveksten i en tid og en by så annerledes, men så nær. Boka om Aud Schønemann er så mye mer enn en kjendisbok, det har hun fortjent.