Dronning Maud og dødshjelp

Dronning Maud fikk trolig dødshjelp i 1938. Det er et dårlig argument i dagens debatt om legeassistert selvmord.

Økt forståelse: Dronning Maud med kronprins Olav i 1908. «Historiene om dronning Maud og kong George V kan lære oss mye om det palliative helsetilbudet i mellomkrigstiden, og kan øke vår forståelse for hvorfor aktiv dødshjelp kunne framstå som nyttig og nødvendig for datidens mennesker», skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Scanpix
Økt forståelse: Dronning Maud med kronprins Olav i 1908. «Historiene om dronning Maud og kong George V kan lære oss mye om det palliative helsetilbudet i mellomkrigstiden, og kan øke vår forståelse for hvorfor aktiv dødshjelp kunne framstå som nyttig og nødvendig for datidens mennesker», skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det vekker naturlig oppsikt at Tor Bomann-Larsen i sin kongebok «Æresordet» antyder at dronning Maud fikk aktiv dødshjelp da hun døde i 1938. Riktignok er dette spekulativt, men det virker hevet over tvil at dronningens livlege ga aktiv dødshjelp til den engelske kong George V to år før. I tillegg til at dette er pirrende kongestoff kan det gi en opplevelse av legitimering av aktiv dødshjelp til terminale pasienter.

Siv Jensen uttalte i 2009, etter Frp's famøse dødshjelpsvedtak, at «aktiv dødshjelp vil være akseptert politikk innen seks år». Nå har Jensen egenhendig lagt landsmøtevedtaket i «stabilt sideleie» (Vårt Land 13. mai), og per i dag er det ingen tegn til at aktiv dødshjelp vil bli legalisert i Norge. Likevel er det en seiglivet og utbredt oppfatning av at aktiv dødshjelp er «noe som kommer», og at den medisinske utviklingen bare gjør det mer og mer påkrevet at pasienter må få aktiv hjelp til å dø for å kunne få en verdig død.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer