SELFIE: Dropp selfier med afrikanske barn. Vi har sett nok av dem allerede, skriver kronikkforfatteren. Foto: SAIH
SELFIE: Dropp selfier med afrikanske barn. Vi har sett nok av dem allerede, skriver kronikkforfatteren. Foto: SAIHVis mer

Debatt: Sosiale medier

Dropp selfier med afrikanske barn

Ville du lagt ut bilder av fremmede barn fra en norsk skole, barnehage eller et barnehjem? Neppe.

Meninger

Med en gang vi forlater hjemlandet og inntar «fjerne, fattige land», er det som om alt er lov å dele på sosiale medier.

Jeg vært på mange utenlandsreiser der jeg ivrig har delt bilder på sosiale medier. Selvfølgelig ville jeg vise dem hjemme mine fantastiske opplevelser og møter med nye kulturer. I ettertid har jeg innsett at ikke alt jeg delte var like heldig. Det flaueste jeg tenker tilbake på er en fotoshoot med en gruppe små barn jeg ikke kjente da jeg var på trekkingtur i Myanmar.

Beathe Øgård
Beathe Øgård Vis mer

Men jeg er ikke alene. Gjør et raskt søk på Instagram under #volunteelife, #AfricanKids eller #HelpAfrica, og du ser de velkjente bildene poppe opp: Det klassiske bildet fra «Afrika», en hvit, glad frivillig på reise, omringet av afrikanske barn, et sted langt uti «bushen» med jordhytter, med den hvite frivillige som midtpunktet og «hero of the day». Vi har alle sett dem. Og instinktivt har vi kanskje tenkt; «Å, se på henne da, gjør så mye viktig og bra». Men noe skurrer. Har vi ikke kommet lenger?

Frivillighetsturisme er i sterk vekst. Å reise til spennende steder som frivillig, på «backpacking» eller som student er lettere og billigere enn noen gang. Samtidig har tilgjengeligheten og bruken av sosiale medier økt, noe som skaper både muligheter og utfordringer for hvordan vi selv deler våre opplevelser og hvilke konsekvenser dette får.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bildedeling og etisk bruk av sosiale medier har fått økende oppmerksomhet i Norge, noe særlig Datatilsynet har satt søkelyset på – ikke minst når det gjelder personvern knyttet til bilder av barn. Etiske retningslinjer innad i bistandsorganisasjoner for bildebruk har også kommet høyere opp på radaren. Når det gjelder sosiale medier, derimot, og hva privatpersoner selv deler på sine kontoer på reise, blir skillelinjene raskt mer vage. Men hvorfor skal vi ikke følge samme normer som vi hadde gjort hjemme? Vi vet godt at sannsynligheten er svært liten for at vi hadde delt et bilde av barn i en barnehage her hjemme. Men hva med alle de søte barna på et barnehjem et sted langt borte, hvor de sikkert ikke har tilgang til internett uansett? Er det så farlig?

Det er naturlig at vi blir fanget av øyeblikket og den sterke opplevelsen av møtet med andre kulturer. På sosiale medier kan vi være spontane med hva vi velger å publisere. Mange deler ukritisk framstillinger av opplevelsene sine og ender opp med å spre unyansert informasjon til venner og bekjente på sosiale medier – som regel med de beste intensjoner. Fokus blir gjerne på det «eksotiske», og det som får mest oppmerksomhet er bilder med barn og dem selv.

Her oppstår også det som er problematisk. Det går langt utover det faktum at man glemmer å spørre om tillatelse, tenke på menneskers rett til privatliv – eller at du strengt tatt ikke har mulighet til å kommunisere med dem du møter for eksempel på grunn av språkbarrierer. Gjennom slike bilder og spontane statusoppdateringer bidrar vi selv til å opprettholde det stereotypiske bildet av «Afrika» eller «fattige land» der ute et sted. Først i ettertid ser vi kanskje at bildene vi la ut egentlig ikke reflekterte virkeligheten – eller var etisk riktig. Selv om du har gode intensjoner og bare ønsker å skape oppmerksomhet rundt det du ser, eller samle inn penger til organisasjonen du representerer, er ikke dette noen unnskyldning for å overse menneskers privatliv eller verdighet.

Vi skal være bevisste vårt ansvar. Dette gjelder både individuelle, organisasjoner og kommersielle aktører. I samarbeid med skaperne bak den satiriske Instagram-kontoen Barbie Savior, lanserer SAIH en egen guide for sosiale medier, «How to Communicate the World», blant frivillige og andre på reise i utviklingsland. Målet med denne guiden er å fremme viktigheten av å ta hensyn til personvern, kontekst, kultur og annet når man er ute og reiser. Vi ønsker å øke bevisstheten og refleksjonen til de som reiser og håper disse retningslinjene vil inspirere og bli tatt i bruk av så mange som mulig.

Vi vet at særlig kommersielle aktører som tilbyr frivillighetsturisme som regel har få forberedelser annet enn informasjonsmøte og generell reiseinfo. Dessuten er mulighetene og effektene sosiale medier bringer med seg fortsatt nytt, og selv om man har implementert generelle etiske retningslinjer for oppholdet, sikkerhet og kulturen du møter, har man ikke i like stor grad anerkjent sosiale medier som eget tema. Vi vil sterkt oppfordre kommersielle aktører til å ta i bruk enten denne guiden eller utforme sine egne retningslinjer for bruk av sosiale medier.

På mange måter burde vi absolutt ha kommet lenger, og reagere med en gang vi ser både unyanserte statusoppdateringer og bilder. Ikke minst når det kommer fra kjente personer, som gjerne sendes ut på oppdrag for store bistandsorganisasjoner – og samtidig deler med tusenvis av følgere på sine egne kontoer.

Det kom også umiddelbart reaksjoner på sosiale medier da Ida Fladen og Katarina Flatland reiste til Malawi for å lage materiell til en kampanje mot barneekteskap sammen med Plan International Norge i fjor, og det eneste vi så var utallige bilder med smilende barn i «hjertet av Afrika», og alle andre velkjente stereotypier man kan komme på. Eller da Madonna delte bilder på sin Instagram-konto fra Kibera-slummen i Kenya, og fikk sterk kritikk fra sine fans for både forenklede framstillinger og for å ha kalt slummen «Afrikas største».

«Bilder stykker opp verden i små biter, og vi står fritt til å pusle dem sammen på ny. Det gir ikke nødvendigvis et riktig verdensbilde», skriver sosialantropolog Anne Håskoll-Haugen i en kommentar på Bistandsaktuelt.no.

Når først sosiale medier er så tilgjengelig og fullt av muligheter: Bruk sjansen, fortell venner, familie og fans hvordan verden egentlig er, og bryt ned stereotypiene! Dropp selfier med afrikanske barn. Vi har sett nok av dem allerede. Eller – la være å poste noe i det hele tatt.