Anmeldelse: Tom Egeland - «Falken»

Dropper Bibelen til fordel for terror-thriller i real time

Det virker som om Egeland har hatt godt av å lage en ren spenningsroman igjen, uten å være bundet av sine bibelsprengte kunnskaper.

SNUR PÅ FLISA: Tom Egeland lar Bjørn Beltø få en pause og vender tilbake til thrillerbransjen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SNUR PÅ FLISA: Tom Egeland lar Bjørn Beltø få en pause og vender tilbake til thrillerbransjen. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Er det noen som husker hva Tom Egeland drev med før han oppfant albino-helten og super-arkeologen Bjørn Beltø? Riktig, han skrev rene actionfortellinger. Uten henvisninger til Bibelen eller andre skrifter fra oldtiden, ekte og oppdiktede.

Flere av disse handlet om TV-reporteren Kristin Bye, blant dem «Ulvenatten» (2005), som også ble kinofilm og TV-serie. Nå vender Bye tilbake, i thrilleren «Falken», der den trauste Oslo-trikken blir forvandlet til en livsfarlig, internasjonal arena.

Briskeby blues

Ikke siden Torbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by» har skurker stjålet en trikk i en norsk roman. Og vi må tilbake til Jan Erik Volds dikt «Bo på Briskeby Blues» for å finne et verk der trikken er så sterkt til stede i et litterært verk.

Her går seks skumle, mørke og ubarberte menn væpnet med skytevåpen og bomber om bord på trikken nettopp på Briskeby holdeplass. Når den ankommer Nationaltheatret, slår de til. Skudd går i taket, føreren og de fleste passasjerene blir beordret ut.

En jente i tiårsalderen på vei til fiolinøvelse blir bortført av en SUV. Hennes ledsager blir skadd. En mann som setter seg til motverge blir drept, og ti gisler blir bundet fast til setene foran i trikken. En ny fører blir satt i førersetet.

Gjennom Oslo

Noe av det upraktiske med å kapre et framkomstmiddel som går på skinner, er selvsagt at det har begrenset bevegelsesfrihet. Gjennom det meste av denne boka ruller trikken skinnelangs og spøkelsesaktig fra Nationaltheatret, ned gjennom Kvadraturen, forbi Jernbanetorget og Stortorvet via Majorstua og Frogner og omsider til Ekebergåsen i retning Ljabru.

Mens dette skjer, følger forfatteren utviklingen, nærmest minutt for minutt, markert ved kapitteloverskrifter som minner om at klokka går, 16.06, 17.09, 19.29 og så videre. Leseren følger dramaet nærmest i real time, mens vi blir presentert for gisler, polititjenestemenn, politikere og pressefolk. Pluss en mystisk person, som fører ordet i følsomme partier i kursiv som bryter hovedteksten.

På skinner

Ellers er det en allmenn fortellerstemme som presenterer person etter person. Fra starten er de ganske mange, hele 26 navngitte mennesker dukker opp i løpet av de første femti sidene, til dels litt klisjetungt og uengasjerende beskrevet.

Kapitlene er korte. Foruten tidspunktene blir teksten blir brutt opp av nyhetsrapporter og de nevnte kursivinnslagene, som selvsagt leder fram til løsningen på gåten: Hva vil terroristene? Det skal vi ikke røpe her, men det går etter hvert unna i svingene, både politisk og pyroteknisk.

Det virker som om Egeland har hatt godt av å lage en ren spenningsroman igjen, uten å være bundet av sine bibelsprengte kunnskaper. Han er på sporet, men litterært sett blir boka litt for fiks, intrigen vel konstruert og framdriften vel monoton. Men proft er det selvfølgelig, Egeland viser at han tilhører eliteserien i norsk spenningsbransje. Og vær på vakt, handlingen finner sted i juli, 2019. Det er ikke lenge til.

.