Drømmen om å spille en film

Lite har skjedd i grenselandet mellom film og spill. Inntil «Heavy Rain» ble lansert denne uken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| Gjennom årene har mange spillskapere forsøkt å lage «interaktive filmer». Ingen av dem kan sies å ha fått det til.

Drømmen om å «spille en film» hindres nemlig av at film er noe vi passivt ser på, mens spill på sin side er noe vi helst aktivt spiller. En god historie betinger dessuten at fortelleren, enten det er en forfatter eller regissør, selv styrer showet. Et godt spill skal på sin side gi spilleren full kontroll - eller i hvert fall gi spilleren inntrykk av at han har full kontroll.

Dette er ting som vanskelig lar seg forene. Forsøkene på å blande film og spill har derfor ikke klart å styre unna det som har vist seg å være spillenes gylne middelvei: En lang rekke forhåndsanimerte kuttscener der spilleren ikke har noe han skulle ha sagt, ispedd klassiske spillscener der spilleren får hoppe, skyte, kjøre bil eller hva det skal være. Noen spill har riktignok klart å bake handlingen inn i selve spillsekvensene, men resultatet har erfaringsmessig dessverre skortet på både god fortellerkunst og engasjerende spillbarhet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer