Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Drømmen som brast

Egypterne trodde de hadde gjennomført en revolusjon. I stedet er de tilbake til Mubarak-tida.

NYE DEMONSTRASJONER:  En mann pyntet med det egyptiske flagget og bilde av president al-Sisi under en demonstrasjon på Tahrir-plassen i Kairo nylig. Det har vært nye sammenstøt der med flere drepte og mange arresterte. Foto: EPA / NTB Scanpix
NYE DEMONSTRASJONER: En mann pyntet med det egyptiske flagget og bilde av president al-Sisi under en demonstrasjon på Tahrir-plassen i Kairo nylig. Det har vært nye sammenstøt der med flere drepte og mange arresterte. Foto: EPA / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

HAN ER BLITT varmt mottatt i USA, Frankrike og Italia. Han er en Vestens mann. Han har stålkontroll på soldater og politifolk. Han har ingen rivaler og kan trolig se framtida trygt i møte, bortsett fra noen terroraksjoner her og der og noen demonstrasjoner uten særlig kraft.

Egypts president Abdel Fattah al-Sisi har klart å gjøre det få hadde trodd. Snart fire år etter at Hosni Mubarak ble styrtet, har han vist at man ikke kødder med generaler og deres militære og økonomiske makt i faraoenes tidligere land.

I FORRIGE UKE frifant en ankedomstol i Egypt tidligere president Mubarak for korrupsjon og trakk tiltalen mot ham for medvirkning til drap på demonstranter i 2011. Frifinnelsen vakte enorm harme i store deler av landet, og folk mobiliserte for å gå ut i gatene igjen. Men denne gangen ble det ikke massedemonstrasjoner. I 2011 sto de militære på sidelinja og lot politifolkene ta seg av demonstrantene. Denne gangen kjørte de panserbilene sine ut i gatene og tok seg av demonstrantene sjøl. Tre-fire drepte og noen hundre arresterte er blitt det foreløpige resultatet, så de slår ikke ned protestene med blodig jernhand. Men det trenger de ikke heller. 220000 soldater og politifolk spredd rundt i landet er nok til å ta motet fra de fleste. Likevel gjennomføres det daglig protestaksjoner, men de er nesten som musepip å regne sammenliknet med 2011. Og Sisi stenger den legendariske Tahrir-plassen når han finner det for godt.

OG KANSKJE verst av alt: Sisis kritikere får ikke sitt budskap ut i verden slik Mubarak-motstanderne gjorde. Opptøyene er for lite interessante for utenlandske medier som har IS i Irak og Syria og situasjonen i Ukraina på agendaen. Nasjonale medier behøver den nye eneherskeren i Egypt ikke å bekymre seg om. De fleste redaktørene følger ham blindt, og de avisene eller nettstedene som prøver seg på kritikk, blir stengt. Flere hundre journalister har tatt opp kampen mot myndighetene, men lykkes like lite som demonstrantene i gata. Det sier ikke lite at Egypt nå er blant landene med minst pressefrihet.

SISI KAN OGSÅ glede seg over at han har splittet landet i tre grupper. Han har sine egne tilhengere og får også støtte av opportunister som tenker mer på seg sjøl enn på landet. Mot seg har han liberale og sekulære egyptere, ikke minst studenter og annen ungdom - de som startet opprøret i 2011. Hans største fiender er imidlertid islamistene, men de har han nesten brukket nakken på.

Mange av Det muslimske brorskaps ledere sitter i fengsel, andre er gått under jorda. Hundrevis av aktivister - kanskje enda flere - er også buret inne.

Brorskapet driver ganske sikkert undergrunnsvirksomhet, men for utenforstående er det vanskelig å vite omfanget og om dette vil føre til noe særlig i kampen mot den daværende feltmarskalk Sisi som styrtet deres egen president, Mohammed Morsi, 3. juli i fjor.

Islamistene er også splittet. Salafistpartiet al-Nour har ikke villet være med på demonstrasjoner etter Mubaraks frifinnelse, ikke fordi de støtter avgjørelsen, men heller vil dyrke sin religion i fred. Og det er liten tvil om at Morsis tid som president gjorde at mange mistet troen på Det muslimske brorskap.

PÅTALEMYNDIGHETEN har sagt den vil anke frifinnelsen av Mubarak, men kommer neppe noen vei, og muligens er dette også et spill for galleriet. Den 86 år gamle ekspresidenten er fremdeles dømt for underslag av offentlige midler, men den delen av dommen har han snart sonet to tredeler av, og dermed kan vi oppleve at han snart kan være en fri mann. Det gleder han seg nok eventuelt til, for mange mener nå at han på langt nær var så syk som han hevdet da rettssakene mot ham pågikk.

President Sisi har sagt det vil bli avholdt parlamentsvalg neste år, men ingen vet. Dessuten vil det trolig bli et farsevalg. Religiøse partier er forbudt, og valgdeltakelsen blir neppe enorm. Det er apatien som rår.

DEN ENESTE muligheten for egypterne ligger i at økonomien kan bedre seg, og vestlige land har gjort det klart at de er klare for investeringer, samtidig som USA fortsetter med sine milliardinnsprøytninger i hæren. Men mye overskygges av konflikten som pågår i Sinai. Der opererer den militante islamistgruppa ABM som har gjennomført flere terroraksjoner og blodige angrep på de militære. Nylig sverget gruppa troskap til IS i Syria og Irak, og flere frykter Egypt kan bli en del av den internasjonale terrorkrigen.

Dette er Sisis skrekkscenario, men samtidig hans livspolise når det gjelder støtte fra Vesten. For så lenge det fins terrorister i Egypt, vil Vesten støtte ham - uansett hvor diktatorisk han er. Taperen er som vanlig mannen i gata.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling