KOMMENTARER

Drømmen som brast

Egypterne trodde de hadde gjennomført en revolusjon. I stedet er de tilbake til Mubarak-tida.

NYE DEMONSTRASJONER:  En mann pyntet med det egyptiske flagget og bilde av president al-Sisi under en demonstrasjon på Tahrir-plassen i Kairo nylig. Det har vært nye sammenstøt der med flere drepte og mange arresterte. Foto: EPA / NTB Scanpix
NYE DEMONSTRASJONER: En mann pyntet med det egyptiske flagget og bilde av president al-Sisi under en demonstrasjon på Tahrir-plassen i Kairo nylig. Det har vært nye sammenstøt der med flere drepte og mange arresterte. Foto: EPA / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

HAN ER BLITT varmt mottatt i USA, Frankrike og Italia. Han er en Vestens mann. Han har stålkontroll på soldater og politifolk. Han har ingen rivaler og kan trolig se framtida trygt i møte, bortsett fra noen terroraksjoner her og der og noen demonstrasjoner uten særlig kraft.

Egypts president Abdel Fattah al-Sisi har klart å gjøre det få hadde trodd. Snart fire år etter at Hosni Mubarak ble styrtet, har han vist at man ikke kødder med generaler og deres militære og økonomiske makt i faraoenes tidligere land.

I FORRIGE UKE frifant en ankedomstol i Egypt tidligere president Mubarak for korrupsjon og trakk tiltalen mot ham for medvirkning til drap på demonstranter i 2011. Frifinnelsen vakte enorm harme i store deler av landet, og folk mobiliserte for å gå ut i gatene igjen. Men denne gangen ble det ikke massedemonstrasjoner. I 2011 sto de militære på sidelinja og lot politifolkene ta seg av demonstrantene. Denne gangen kjørte de panserbilene sine ut i gatene og tok seg av demonstrantene sjøl. Tre-fire drepte og noen hundre arresterte er blitt det foreløpige resultatet, så de slår ikke ned protestene med blodig jernhand. Men det trenger de ikke heller. 220000 soldater og politifolk spredd rundt i landet er nok til å ta motet fra de fleste. Likevel gjennomføres det daglig protestaksjoner, men de er nesten som musepip å regne sammenliknet med 2011. Og Sisi stenger den legendariske Tahrir-plassen når han finner det for godt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer