FILM: Det er laget mange filmer om myteomspunne, historiske figurer, og det er en ting som er avgjørende for at de skal lykkes: At vi får vite noe nytt om figurens indre liv. Når en filmskaper skrider til verket med intensjonen om å lage det historisk korrekte bildet av den mytiske figuren, uten å ha mot eller vilje til å lete etter sjela hans, får man kanskje et solid historisk dokument. På kjøpet får man en kjedelig og uengasjerende spillefilm. Det er det som skjer med Steven Soderberghs svært ambisiøse 2-delte prosjekt om den kommunistiske revolusjonshelten Ernesto «Che» Guevara de la Serna.

Løsningen

Che, som han skulle komme til å bli hetende for millioner, kom opprinnelig fra Argentina og var etter sigende lite opptatt i politikk de første åra som medisinstudent. En reise gjennom flere søramerikanske stater åpnet hans øyne for den groteske utbyttingen store deler av folket var offer for. Guevara ble overbevist om at en samfunnsmodell basert på marxisme var løsningen. På midten av 50-tallet sluttet han seg til Fidel Castro og dro til Cuba for å starte revolusjon. Sakte jobbet den lille gjengen av opprørere seg framover, mens de vokste seg større og mektigere. I 1959 klarte de å jage den forhatte presidenten Fulgenico Batista fra landet.