- Drøye påstander fra Plan

DET SYNES

som om flere bistandsorganisasjoner nå velger å føre en kampanje mot misjonsorganisasjonenes bistandsarbeid. Sist ute er Plan med sitt innlegg i Dagbladet 4. mars. Det er en ny situasjon at bistandsorganisasjoner søker profitt ved å kritisere og mistenkeliggjøre en hel gruppe av andre bistandsorganisasjoner.

Fra vår side er det flere ting vi kunne ha kommentert vedrørende Plans tilnærming og arbeidsmåte i bistandsarbeidet, men vi opplever det lite konstruktivt å diskutere dette i media. Det vi imidlertid må kommentere er generalsekretær Parmeggianis mistenkeliggjøring vedrørende misjonsorganisasjonenes forhold til menneskerettigheter og til arbeid med blant annet hiv/aids-spørsmål. Generalsekretær Parmeggiani har i sitt innegg et lengre avsnitt om menneskerettigheter, og argumenter som om misjonsonsorganisasjonene verken respekterer, fremmer, beskytter eller oppfyller disse. Vårt kristne verdisyn skulle være årsak til det. Dette er noe av det drøyeste jeg har lest.

I MISJONSALLIANSENS

policy-dokument står det: «Misjonsalliansen skal ikke stille religiøse eller kulturelle betingelser i samarbeidet med partnere og målgrupper, og organisasjonens prosjekter skal i størst mulig grad igangsettes med utgangspunkt i lokalbefolkningens egne behov og ønsker. Misjonsalliansen som diakonal misjonsorganisasjon setter det hele mennesket i fokus og stiller ikke religiøse eller kulturelle vilkår for utviklingssamarbeid og bistand.»

Det konstruerte eksemplet Parmeggiani nevner, har jeg aldri støtt på i de 15 årene jeg har ledet Misjonsalliansen. Jeg tror også det er ganske fremmed for de andre misjonsorganisasjonene. I innlegget såes det blant annet tvil om misjonsorganisasjonenes holdninger til familieplanlegging. Å bringe inn uttrykket «Guds straff» i samband med hiv/aids-problematikken, er ganske enkelt søkt. Det finnes ingen misjonsorganisasjon i Bistandsnemnda som en gang kunne komme på denne tanken. Hvorfor Parmeggiani trekker dette frem i debatten er meg fullstendig uforståelig av annen grunn enn å spre ubegrunnet mistanke.

Til sist trekker Parmeggiani i tvil misjonsorganisasjonenes faglige kompetanse i utviklingsarbeid. På dette området ligger de fleste misjonsorganisasjonene i dag langt fremme. For vår del dokumenteres dette gjennom flere NORAD-evalueringer og -rapporter fra våre prosjekter både i Sør-Amerika og Asia. Plan burde ha nok med å se kritisk på sitt eget bistandsarbeid.

Vi går gjerne inn i en diskusjon om verdibasert bistandsarbeid. Ubegrunnede påstander, udokumenterte eksempler og rene antagelser gir imidlertid lite grunnlag for en seriøs samtale.