Drøyt av Dagbladet

BANKRÅD: Dagbladet bringer torsdag 16. november flere drøye påstander om norske banker som ikke kan stå uimotsagt. Avisen hevder at bankene helst selger deg dyre spareprodukter. Dette underbygges med at avisens medarbeider har besøkt fem bankkontorer i Oslo sentrum og utgitt seg for være en kunde som ville ha råd om plasseringer i aksjerelaterte produkter. Studierektor Hans Jørgen Hveem på Handelshøyskolen BI, som er en av to velvillige overdommere, får seg til å si at bankkontoret tjener mer på å selge et unit linked-produkt framfor vanlige aksjefond. For DnB NORs vedkommende er det fullstendig feil. Han påstår også at bankene prøver å selge unødvendig dyre spareprodukter. Dette er en generalisering han ikke har grunnlag for.I DnB NOR har ikke rådgiver eller avdelingsbank noe incitament til å anbefale det ene produktet fremfor det andre. Alt av rådgivningsmodeller og styringssystemer er innrettet slik at rådene skal være på kundens premisser.Unit linked-produktene som kritiseres i artikkelen er dyrere enn vanlige aksjefond. Det er riktig, men det er også mer avanserte produkter. Unit linked-produktene gir mulighet til å spre pengene på mange fond eller fondsporteføljer med ulik risikoprofil der forvalter bytter ut fond fortløpende etter en vurdering av hva som til en hver tid gir kunden best avkastning og risikoprofil. Alle bytter, enten de gjøres av kunde eller forvalter, skjer uten ekstra kostnad.

I PRAKSIS har det vist seg at disse produktene har gitt god avkastning over tid, og dette har gjort dem populære blant folk med et aktivt forhold til sine plasseringer. De aller fleste velger derimot enklere løsninger. Vanlige fond, og ikke minst tradisjonell sparekonto, er fortsatt bankenes klare bestselgere blant folk flest.Når fire av fem bankkontorer i testen har anbefalt såkalte unit linked-produkter, er det nærliggende å tro at det passet godt til de behov og ønsker «testkunden» faktisk har uttrykt. Dagbladet skriver også om «skjulte kostnader» ved bankinnskudd med aksjeavkastning, BMA. Av oppslaget går det frem at bankens rådgiver har gitt korrekte svar. Det er også godt beskrevet i brosjyrene journalisten fikk med seg.På ett punkt legger vi oss derimot flate for Dagbladets kritikk. Avisen skriver at banken «ba oss snyte på skatten». Det er selvsagt ikke akseptabelt hvis en bankmedarbeider gir slike råd.

BANKER, SOM ANDRE, må tåle tester og sammenligninger, men leserne bør kunne forvente en viss faglig standard på det som presenteres. Slik Dagbladet har gjort det denne gangen, har det ingen verdi som folkeopplysning. For å følge opp avisens analogier til biler, så er Dagbladets avsløring av typen «stor bil er dyrere enn liten bil».