TERNINGKAST TO: Blake Lively klarer så vidt å holde «The Shallows» flytende med sitt fysiske spill, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST TO: Blake Lively klarer så vidt å holde «The Shallows» flytende med sitt fysiske spill, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Drukner i sin mangel på dramatikk

Anmeldelse: «The Shallows»

FILM: Du ska itte trø i vatnet. Og ikke før medisinstudent og surfer Nancy (Blake Lively) sklir sin kunstige surfebrettfinne ned gjennom vannhinna, så stikker en hai opp sin. Surfefilm blir haifilm, med blod under vannskorpa. Nancys lengtende bølgeblikk blir fortvilet snudd mot stranda, så nær, men akk så fjern. Hennes brukne brettspill svømmer mellom et hvalkadaver, et skjær med «Steven Seagull», og ei stålbøye. Omkring sirkler haien.

The Shallows

2 1 6

Thriller

Regi:

Jaume Collet-Serra

Skuespillere:

Blake Lively, Óscar Jaenada, Brett Cullen m.fl.

Premieredato:

12. august 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

The Shallows

«Blodrødt bølgeblikk»
Se alle anmeldelser

Neste haisommer
Mygg, slanger, ferskvannssnegler og krokodiller er alle farligere for mennesker. Men siden 28-årige Steven Spielbergs suksess på det store hvite lerretet med «Haisommer» i 1975 har haifilmer – og dokumentarserier som Discovery Channels årlige «Shark Week» – vært en stigmatiserende sjanger av svært variert kvalitet.

«The Shallows» plasker i åpningsminuttene av «Haisommer» og «Haisommer 2» (1978) utvannet til 80. Og det er kanskje vel så mye den mindre kjente oppfølgeren som har vært skoledannende, eksempelvis for finnen Renny Harlins «Deep Blue Sea» (1999), der haiene angriper flyvende fartøy og blir elektrosjokket.

Toneproblemer
«The Shallows» låner også fra «Haisommer 2». Blant annet er fotografiapparatet i åpningsangrepet blitt til et sportsvideokamera, som også her gir viktig informasjon og mulighet for ytterligere dokumentasjon lenger ut i fortellingen. Haifilmer er gjerne grunne, og blir sjelden brådype. Og logikken svikter med havets turnusbølger, som går fra flate til stupbratte idet Nancy padler.

Og der tidligere filmer bygger karakteridentifikasjon over tid, og skaper spenning gjennom truende musikktema, subjektivt kamera og velvalgte klipp, er det store stil- og toneproblemer i en retningsløs «slow motion og raske klipp»-estetikk et sted mellom musikkvideo og reklame.

Opprispede Livelys kroppslig gode spill der det tillates makter ikke annet enn å holde filmen flytende. Se heller «Sharknado»-serien.