BOK: Jeg må innrømme at jeg sjelden føler vemod når jeg leser en kriminalroman, men det var tilfelle under dette siste og avsluttende møtet med Fredric Drum. Trøsten må i så fall være at det var en drivende god avslutning - og at jeg endelig kan lese den komplette serien.

«Honningkrukken»

Det er 21 år siden amatørdetektiven, hobbyarkeologen og gourmeten Fredric Drum bokstavelig talt ramlet ned for første gang - i et hull i jorda et eller annet sted i St. Emilion i Sør-Frankrike. Det var i åpningskapitlet til «Honningkrukken», og samtidig begynnelsen på det som skulle bli norsk krimlitteraturs mest originale og lekne bøker. Fredric Drum var en annerledes krimhelt, en sofistikert og sprenglærd ung mann med en rekke særegenheter, og han rotet seg bort i mysterier som virkelig var mystiske. Men etter som bøkene kom med ujevne mellomrom ble også selve Fredric Drum mystisk - leseren begynte å undre seg om han egentlig eksisterte eller om det var hans onkel, kriminaletterforskeren Skarphedin Olsen, som var Fredric Drum. For å si det forsiktig, så utviklet ikke Fredric Drum-serien seg som andre kriminalbokserier.