BESKREVET MED GROVE ORD: Byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
BESKREVET MED GROVE ORD: Byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Du avgjør ikke selv om du har sagt noe rasistisk

Noen tastaturer trenger grønnsåpe

Kommentar

«Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen skal oppfatte dette som rasistisk». Det var ordene til Kristin Brataas i Nordre Aker FrP, da hun ble konfrontert med sin egen Facebook-post om miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Brataas kalte Berg for «vietnamesermegge» og andre ord som synes å påkalle tastaturvask med grønnsåpe, og ville sende henne til Vietnam eller Nord-Korea. Forklaringen på at hun selv ikke kunne være rasistisk, var ifølge Brataas at hun har en halvt filippinsk søster. Hadde det vært så lett at den enkelte selv kan avgjøre om de har sagt noe rasistisk, ville det vært mulig å frikjenne seg selv slik. Men sånn er det jo ikke.

For det første: At du liker en vilkårlig ikke-hvit person, gjør ikke at du kan si hva som helst om en annen. Det er ikke noe argument. Om du har sans for Obama eller danser til Karpe Diem, gir det ikke carte blanche til å si noe stygt om andre basert på etnisiteten deres, og ikke få reaksjoner.

For det andre: Den som sier noe, har ikke enerett på å definere hva det var som faktisk ble sagt. De som sier noe rasistisk, vil sjelden være med på at det er det de gjør. De vil ofte peke på andre motiver: En saklig friksjon, som den om dieseltrafikken som Brataas og Berg er uenige om, eller sin egen forkjærlighet for å snakke rett fra levra. Men den som leste Brataas’ oppdatering, ville nok verken bli slått av det saklige innholdet, eller noen rett-fra-levra-jovalitet — og om noe som helst bør strømme ufiltrert fra noen kroppsdel uten å være innom hjertet eller hodet, er også verdt å diskutere. Det påfallende var den grove ordbruken og hvor sterkt den var knyttet til Bergs etnisitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er alvorlig å si om andre at de har gjort eller sagt noe rasistisk. Det kan brukes som hersketeknikk. Det er flere som har villet kritisere enkeltsaker, eller en undertrykkende praksis som har religiøs eller kulturell bakgrunn, som har blitt beskyldt for at det de egentlig misliker, er folk med annen hudfarge. Det er ufint og vanskelig å forsvare seg mot. I slike tilfeller er det derfor viktig å minne om at det heller ikke er én enkelt lytter som kan definere hva som var innholdet eller intensjonen i hva andre sa; det som må legges til grunn, er en slags plenumsforståelse for hva som er en naturlig tolkning.

Men at det er en anklage som iblant blir misbrukt, gjør det ikke mindre viktig å ta konfrontasjonen når det er grunn til det. Og når du sier noe nedsettende om en annen, knytter denne karakteristikken til hudfargen deres, og antyder at den andre dermed ikke kan gjøre jobben sin godt nok, eller er et fremmedelement som bør fjernes, er du trygt innenfor det som bør konfronteres. Og som, hvis du prøver å bruke et ord som «ikke-sak», bør bli spurt nærmere om hvordan du definerer rasisme og hva som ville vært forskjellen på dét og dine ord. Det er ikke sikkert det spørsmålet har et godt svar, men stilles bør det like fullt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook