• Les også: - Mange ser et julebordsamfunn med fyll og sex (krever Pluss-abonnement)

(Dagbladet): - En viktig grunn til tvangsekteskap er å få svigerdøtre inn i familien, sier regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Han har laget dokumentar om tvangsekteskap i det norsk-pakistanske miljøet i Oslo øst.

- Familiens eldre vil ofte sikre seg noen til å pleie dem den dagen de ikke kan gjøre det selv, legger han til. 

Derfor er det viktig å få giftet inn svigerdøtre i familien. Gutta forventes å gifte seg, og lar ofte mamma og pappa fikse saken for dem.

I kveld sendes filmen, med navn «Frivillig tvang», i «Brennpunkt» i NRK. 

Må få sønner Den viser en kultur hvor tvangsekteskap slettes ikke er tabubelagt, men åpent og vanlig. 

- Det er svært viktig å få en sønn i det norsk-pakistanske miljøet, forklarer Imtiaz Rolfsen.

- For en datter skal bli en del av sin manns familie en dag, så hun forsvinner ut av hjemmet. Får du bare døtre, har du ingen til å pleie deg den dagen du blir gammel. Dette handler om ære, fordi det å settes på gamlehjem ses på som en vanvittig skam av norsk-pakistanere, sier han videre. 

Imitiaz Rolfsen vil ikke generalisere, men sier at det er vanlig i miljøet han observerte i filmen å heller la være å gifte bort en datter, enn å måtte pleie seg selv i alderdommen. 

- Sønner gir svigerdøtre, derfor er de voldsomt populære. Men får en familie bare døtre, holder de heller en av dem igjen hjemme. 

- Hun får ikke lov til å gifte seg, altså?

- Nei. Hun må stelle mor og far når de blir gamle.

Dikterer sexpartnere Imtiaz Rolfsen sier han ble overrasket over forholdene som dokumentaren hans avdekker. 

- Jeg liker at det norsk-pakistanske miljøet i Norge er opptatt av å vare på sine eldre. Men jeg syntes det er å gå langt over streken å skulle diktere hvem barna dine skal få ha sex med.

- Det å pleie våre eldre er viktig, men det bør ikke forbindes med tvang eller arrangerte ekteskap, presiserer han. 

Rolfsen, som dybdeintervjuet mange i det norsk-pakistanske miljøet i forbindelse med «Frivillig tvang», mener de ungdommene han møtte er fanget i en klem mellom to kulturer.

En kløft i Norge - De ser jo at det norske samfunnet er annerledes, men mange av dem både forstår og respekterer verdiene foreldrene deres har lært dem.

I filmen møter Imtiaz Rolfsen også mange som er født i Norge, men fremdeles identifiserer seg som pakistanske - ikke som norske.

- De kjenner seg ikke igjen i mange av verdiene det norske storsamfunnet forfekter, sier han og sikter spesielt til alkohol- og seksualmoral.

- Norge i dag har en større kløft mellom resten av samfunnet og det norsk-pakistanske miljøet enn mange er klar over, avslutter han.