Kutter: Siv Jensen (Frp) vil innskrenke kommuners mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Her på Hotel Jeløy Radio, etter at Venstre har besluttet at de vil gå inn i regjering med Høyre og Frp. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Kutter: Siv Jensen (Frp) vil innskrenke kommuners mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Her på Hotel Jeløy Radio, etter at Venstre har besluttet at de vil gå inn i regjering med Høyre og Frp. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Eiendomsskatt:

Du er forhatt, skatt

Eiendomsskatten er trolig den mest forhatte skatten vi har. Men det er gode grunner til å beholde den.

Meninger

Fremskrittspartiet har lenge hatt et ønske om å innskrenke kommuners mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. I årets statsbudsjett resulterte det i at de borgerlige partiene begrenset hvor store endringer i skatten kommunene kan gjøre fra år til år.

I den nye regjeringsplattformen tar de det enda et steg videre. Nå vil Høyre, Frp og Venstre også begrense hvor stor andel av boligens verdi kommunene kan kreve inn. Begrunnelsen er at «folks hjem og fritidsbolig skal ikke være skatteobjekter». Regjeringspartiene mener slik skattlegging er usosial og at den rammer folk uavhengig av deres evne til å betale.

Regjeringen foreslår derfor å redusere eiendomsskattetrykket gjennom to ulike grep. Tydeligst er det at de vil redusere den maksimale skattesatsen fra sju promille til fem promille. Det vil ramme om lag 70 kommuner som i dag har satsen over fem promille. Men i tillegg vil de begrense summen eiendomsskatten regnes ut ifra. Det vil føre til lavere eiendomsskatt i den store majoriteten av kommunene som har den i dag.

Det er ingen tvil om at reduksjon i eiendomsskatt vil komme som en gledelig nyhet for mange. Blant de gjenværende skattene vi har, er trolig eiendomsskatten den mest forhatte. Dersom regjeringen lykkes med å få forslaget vedtatt i Stortinget, vil det kunne kalles en seier. Det til tross for at Frp ikke er i nærheten av å innfri på valgløftet om å fjerne den helt.

På kort sikt vil seierens betydning være begrenset. Kommunene har fortsatt en del skatteinntekter å hente på å innhente ferske tall for markedsverdien av boligene.

Men på lengre sikt kan den bety tap for en rekke kommuner. Per i dag krever 366 kommuner inn eiendomsskatt for tolv milliarder kroner. Pengene går til blant annet skoler, barnehager, sykehjemsplasser og lokal infrastruktur. Dersom inntektstapet ikke erstattes, vil lavere eiendomsskatt føre til mindre mulighet for kommuner til å oppfylle det som er kjerneoppdraget: Å sørge for gode tjenester til innbyggerne.

Folk som i dag betaler eiendomsskatt har heller ingen garanti for at finansiering av lokal velferd blir mer sosial uten skatten. En alternativ, og sannsynlig, inntektskilde er høye og flate gebyrer på kommunale tjenester.

Dagbladet mener regjeringen bør holde seg unna mer statlig innblanding i eiendomsskatten.

Først og fremst fordi de gjenstående alternativene rammer alle likt og er usosiale.

Men også fordi vi støtter kommuners krav på selvstendighet. Dersom eiendomsskatten fjernes, fratar man også kommuner en viktig frihet til å finansiere tjenestene de ønsker seg, samt benytte seg av inntektene til å nedbetale gjeld. Den muligheten er sentral for det kommunale selvstyret.