Du er hvor du bor

Er det blide Sørland og Kristiansand befolket av trivelige mennesker, er Bergen neurotisk, Tromsø åpen og folk fra Hamar pliktoppfyllende, men litt kjedelige? Ifølge Richard Florida kan man snakke om steders personlighet. Han besøker Norge for første gang denne uka i forbindelse med konferansen Citysense i Larvik. Florida klarte med en tidligere bok «The Rise of the Creative Class» kunststykket å gjøre regional utvikling og økonomisk geografi bade spennende og kontroversielt. Nå er han på markedet med ei bok som har potensial til å bli like mye snakket om – «Who’s Your City».

«Who’s Your City» er i likhet med «The Rise of the Creative Class» en hyllest til det urbane og de kreative kreftene som settes i sving når mange og ikke minst ulike folk møtes, bor og lever i byer. Florida mener å ha funnet svaret til hvorfor noen steder og byer gjør det bedre enn andre: de har en overrepresentasjon av kreative, talentfulle og ikke minst åpne mennesker – den kreative klasse. Drevet av en nysgjerrighet til å prøve nye løsninger, kombinert med utdanning som gjør at de kan sette dette ut i livet, skaper de innovative og konkurransedyktige produkter og tjenester. Florida har møtt mye kritikk for ideene sine, men han har også fått en bred tilhengerskare. «The Rise of the Creative Class» ligger utvilsomt på mange nattbord og står i mange bokhyller rundt om i Norges kommuner – det er veldig mange plasser og steder som gjerne vil ha merkelappen kreativ.

I «Who’s your City» tar Florida opp et av de store paradoksene i dagens globale økonomi. Folk, varer og ikke minst informasjon kan flyttes raskt og billig. Man skulle kanskje tro at dette gjorde at det ble mindre forskjeller mellom steder. Hvis du kan drive forretning fra hvor det måtte være, hvorfor ikke velge et sted der du får mye for pengene? Likevel velger flere og flere å bo og jobbe tett i tett, og forskjellene mellom steder blir stadig større. Det finnes vinnere og tapere i den globale konkurransen om talent. Det er ikke sånn som økonomen Thomas Friedman, hever at jorda er flat, at teknologi og globalisering fører til en utjevning. Snarere tvert imot, mener Florida, verdensøkonomien får stadig høyere topper og dypere daler. Penger og kapital har en tendens til å trekke mot steder der fortjenesten er høyest og folk flytter dit de har de største mulighetene. Ny teknologi gjør oss kanskje mer mobile, men samtidig gjør det at vi har en tendens mot å samle oss på steder som putrer av kreativitet, spenning og mangfold. Florida mener at hvor vi velger å bo sannsynligvis er den viktigste beslutningen vi tar – viktigere enn hvem vi velger å leve med, hva vi velger å utdanne oss til eller hva vi velger å jobbe med. Dessuten viser han hvordan dette henger sammen; flytter du til et sted du liker, har du større sjanse til å treffe noen du synes er spennende og jobbe med noe du synes er gøy. Han underbygger argumentene sine med fakta og figurer som viser den enorme betydning bostedet har for livsstil, romantiske forhold og generelle velvære. Han kommer med en løsning – en guide til hvordan å finne det perfekte stedet å bo og jobbe.

Den kanskje morsomste og det som det ironisk nok er vanskeligst å kjøpe, er delen der Florida snakker om steders personlighet. Ifølge en retning innen psykologi snakker man om fem grunnleggende personligheter, åpenhet, pliktoppfyllenhet, utadvendthet, trivelighet (agreableness) og hvor nevrotisk man er. Disse personlighetstypene er folk i større eller mindre grad dominert av. På bakgrunn av omfattende kartlegging av hvordan mennesker med disse personlighetstypene fordeler seg regionalt, mener Florida at steder eller byer også har disse fem personlighets arketypene. New York, for eksempel, scorer høyt på «nevrotiskhet», mens vestkysten av USA er preget av åpenhet. Det var ikke vanskelig å tenke norske byer i denne sammenhengen, at steder er preget av folk med relativt likt lynne. En tilsvarende norsk kartlegging ville i hvert fall fått i gang diskusjonen i lokalavisene.

En interessant konklusjon Florida trekker er at utvikling ikke bare drives av bedrifter, men at vi finner den størst økonomiske vekst på steder preget av toleranse, mangfold og kreativitet. Litt forenklet kan man si at de beste stedene tiltrekker seg de beste folka og dette gir den beste økonomien. Disse stedene frister den før omtalte kreative klassen. Dette er høyt utdannete personer, som er åpne for nye ideer og trives med mange tilbud og mangfold rundt seg. Ifølge Florida er disse personene nøkkelen til økonomisk vekst, i og med at de er både intellektuelt åpne og står bak de fleste innovasjoner. Det er steder der den kreative klassen er overrepresentert som er vinnere i dagens globale økonomi. Florida mener derfor at folk som holder på med regional utvikling i stedet for å fokusere på forretningsklima bør se på personklima (people’s climate). Et annet kjennetegn ved disse stedene er at de har en miks av tre T’er: teknologi, talent og toleranse. De tre T’ene har en gjensidig positiv innflytelse på hverandre, og alle tre må være til stede for å sikre en dynamisk utvikling. Det holder altså ikke med toleranse alene, det må mikses med smarte folk som jobber i kunnskapsintensive næringer. Florida lever som han lærer, han har nylig flyttet til Toronto – Nord Amerikas mest flerkulturelle by med over 40% av innbyggerne født utenfor Canadas grenser. Der mange steder i USA og Canada sliter, vokser Toronto så det knaker i sammenføyningene.

Den siste tidas debattklima knyttet til Norges flyktning- og asylpolitikk blir noe paradoksalt sett i lys av dette. Florida viser at ved å samle ulike mennesker får man en atmosfære preget av toleranse, som i sin tur gir spillerom for kreativitet og invasjon. I stedet for å kappes om å stramme inn på kilden for mangfold, burde kanskje problemstillingen snus på hodet – kan vi bruke dette mangfoldet til å tiltrekke oss kreative talenter. Dette har USA tidligere vært best på i verden. De har tiltrukket seg smarte og nyskapende mennesker og gitt dem muligheten til å starte og drive forretning. Det er imidlertid tegn som tyder på at USA er i ferd med å tape den globale kampen om talenter. På grunn av strengere immigrasjonsregler etter 9/11, velger flere andre steder for utdanning og karriere. Dette er en av grunnene til at USAs økonomi sliter om dagen. Mens vi i Norge snakker mest om hvordan vi best kan takle «strømmen» av flyktninger, bør vi kanskje begynne å tenke på hvordan vi kan tiltrekke oss de beste menneskene (les: den kreative klasse). Hvis det er sånn som Florida hevder at stedskvaliteter preget av åpenhet gir grobunn for nye ideer og innovasjon, bør muligens dette perspektivet inkluderes i innvandringsdebatten. Mangfold kan i seg selv være en økonomisk ressurs, og ikke bare noe vi snakker pent om i 17. mai-taler. Vi har i altfor stor grad vært oss selv nok og ikke innsett at vinnerne i morgendagens økonomi er de som tiltrekker seg talenter, ikke bare innenfor våre egne landegrenser, men fra en global talentbase.