GÅR HARDT UT: Marco Elsafadi går hardt ut mot Tor Mikkel Wara. Foto: NTB Scanpix
GÅR HARDT UT: Marco Elsafadi går hardt ut mot Tor Mikkel Wara. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tor Mikkel Wara

Du er justisministeren vår. SKJERP DEG!

Når du skal uttale deg om et så stort og komplekst problem, bør du gjøre det med kunnskap, og ikke flåsete politiske og idiotiske påstander, skriver Marco Elsafadi.

Meninger

Kjære Tor Mikkel Wara.

Du er justisministeren vår. SKJERP DEG! Når du skal uttale deg om et så stort og komplekst problem, bør du gjøre det med kunnskap, og ikke flåsete politiske og idiotiske påstander. Innvandring til Oslo har ingen sammenheng med utfordringene vi nå opplever i ungdomsmiljøene i Oslo. Mangel på gode rollemodeller derimot er en stor del av årsaken.

I 2010 innførte storbyene anbud i barnevernet. Det førte til at mange seriøse organisasjoner med flinke fagfolk tapte. "Anbudsvinnerne" gikk så lavt i pris at det faglige ikke lot seg forsvare. Noen av vinnerne gikk raskt konkurs, og andre drev usunt og ulovlig.

Anbudets virkelige tapere ble ungdommene, som mistet mange gode hjelpere gjennom seriøse organisasjoner som forsvant med et pennestrøk. Allerede i 2011 advarte jeg mot en negativ utvikling i ungdomsmiljøene dersom kommunene tenkte så kortsiktig. Jeg tør å påstå at vi ser regningen i dag.

Basketspilleren Marco Elsafadi er også kjent for å ha vunnet Mesternes Mester i 2014, og for å ha deltatt på Robinsonekspedisjonen i 2003. Foto: NTB Scanpix
Basketspilleren Marco Elsafadi er også kjent for å ha vunnet Mesternes Mester i 2014, og for å ha deltatt på Robinsonekspedisjonen i 2003. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Min store helt, barnepsykologen Magne Raundalen, har to sitater som bør leses i sammenheng. Det forklarer mye om dette såkalte gjengproblemet. «Det viktigste valget et barn tar, er å velge gode foreldre», og «Hadde ungdomstiden kommet tjue år senere, ville det gått bedre med alle sammen».

Ungdomstiden er sårbar. Ungdomshjernen er ikke ferdigutviklet og evner ikke å tenke konsekvenser i like stor grad som en voksen. Hvis en ungdom i tillegg har «valgt feil» foreldre og mangler gode rollemodeller, så går det ofte galt.

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Absolutt all adferd har en logisk og historisk forklaring. Uansett hvor absurd en ungdom sin oppførsel kan virke for utenforstående, så henger den sammen med en rekke hendelser i ungdommen sitt liv. Hvilke planer har du for ungdommene som utagerer i Oslo i dag kjære justisminister? Er det nok å sette inn flere politifolk?

De ansatte i stiftelsen New Page som jeg stiftet i 2002 var glade i ungdom. Jo tøffere og vanskeligere ungdommene var, desto mer kjærlighet og omsorg hadde de behov for. På det meste hadde New Page 65 ansatte fordelt på Oslo, Bergen og Stavanger. Vi jobbet på oppdrag fra barnevernet, og samarbeidet ofte med politiet. Ungdommene fikk tett oppfølging, en til en, og oppfølgingen varte fra ett år og opp til tre år, avhengig av den enkeltes behov.

Vi jobbet i nærmere ti år med å løse opp i såkalte "gjengproblemer" rundt om i landet.Metodikken var enkel;Bygg en god relasjon, gi veiledning, still krav og vær tålmodig.

I 2001 og 2002 samarbeidet jeg med politibetjent Asbjørn Rydland ved forebyggende avdeling på Grønland politistasjon i Oslo. Også den gang så vi likheter med det som skjer i dag. Ungdom på Tøyen angrep politipatruljer med diverse kastegjenstander. Asbjørn Rydland var den eneste disse ungdommene hadde en relasjon til, og dermed en uskreven regel om ikke å angripe. Asbjørn patruljerte gatene til fots, og snakket med ungdommene på sine runder.

I Bergen hadde vi også et godt samarbeid med forebyggende avdeling i politiet. Der opplevde vi liknende tilstander, med ungdom som var aggressive overfor politiet. Likningen var den samme! Dersom ungdom kjente politibetjenten ved navn, behandlet de dem med respekt. Blant de gode rollemodellene i politiet var navn som Roar Fosse, Arild Smedsvik, Carine Arntzen og Dara Nazari. Disse var på fornavn med ungdom i Bergen og kunne stille krav, uten at det ble kamp. En avtale om avhør ble alltid holdt når ungdom skulle møte en av "sine" politibetjenter etter å ha blitt tatt i kriminell adferd. Ungdom må selvsagt stå til ansvar for sine handlinger.

Nå leser vi om 30 nye politifolk i Groruddalen. Jeg håper mange av disse har planer om å gå i dialog med ungdommene for å bygge gode relasjoner.

Men disse ungdommene trenger mye mer enn politiets oppmerksomhet. Derfor spør jeg deg kjære justisminister, hvor mange andre rollemodeller skal du sette inn for å løse opp i denne alvorlige floken? Rollemodeller som skal bygge gode relasjoner, gi veiledning, stille krav og være tålmodige.

Eller trives du best med å angripe problemet fra avstand ved å skyte med uvitende påstander gjennom media? Hvilken rollemodell er du i så fall, du som tross alt er den øverste lederen for politiet?

Husk at du er ungdommenes justisminister også!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook