Du er neppe vant til å se figurer som dette på teateret

Spillavhengighet får et ansikt på Nationaltheatret.

UTYPISK TEATERFIGUR: I Hustyrannen på Nationaltheatret får vi møte Jan Sælid som Gulbranssen, en spillavhengig nabo. Foto: Steinar Buholm
UTYPISK TEATERFIGUR: I Hustyrannen på Nationaltheatret får vi møte Jan Sælid som Gulbranssen, en spillavhengig nabo. Foto: Steinar BuholmVis mer

||| TEGNESERIESKAPER Christopher Nielsen har vært såpass tett på mange av miljøene han skildrer i sine tegneserier, at figurene han skaper framstår som troverdige i alle sine karikerte absurditeter.

I det ferske teaterstykket «Hustyrannen» på Nationaltheatret har imidlertid Nielsen begitt seg ut på dypt vann. For første gang i norsk teaterhistorie drar han en spillnerd opp på teaterscenen. Og det uten at Nielsen, som etter sigende ikke engang eier en mobiltelefon, er noe særlig til dataspiller.

Rollefiguren Gulbranssen, spilt av Jan Sælid, er svært tett på det bildet mange i dag har av en som kanskje spiller litt for mye onlinerollespill. Som en krysning mellom en diehard «laiver» og en stereotypisk «World of Warcraft»-spiller, er ikke Gulbranssen vanlig kost for den jevne teatergjenger - eller skuespillerkollegaene, for den saks skyld.

- DET ER VELDIG FÅ her på teateret som skjønner noe av hva Gulbranssen prater om. Jeg er blitt sånn datareparatør for de andre skuespillerne. Jeg måtte kjempe litt for figuren, sier Sælid til Dagbladet Fredag.

Gulbranssen, som er dypt fortapt i det fiktive onlinerollespillet «Ragnarok», skal være basert på en gammel fellesskapsnabo av Nielsen.

- Det er selvfølgelig veldig skrudd til, men det var en nabo som spilte veldig mye rollespill og snakket om det hele tiden. Christopher har nok noen svake minner fra den tiden. Jeg prøvde å hjelpe til litt med sjargong og sånt, men Andersen (regissøren, red.anm.) ville ikke ha noe av uttrykk som MMO og liknende på scenen, sier Sælid.

Gulbranssen-rollen ble skrevet spesielt til Sælid, som tidligere har vært med Nielsen på både animasjonsfilmen «Slipp Jimmy» og teaterstykket «Verdiløse Menn». Det er ikke helt tilfeldig at han måtte spille en karakter som utover i stykket får ekstreme abstinenser når han ikke får spilt «Ragnarok» - et savn som illustreres rimelig godt når det sidestilles med Finn Schau-fylliken Roskiftes desperate jakt etter husets siste spritslant.

- DET ER EN SLAGS avhengighet, på mange måter samme type. Jeg har jo brukt to år der jeg bare satt og stirra på en skjerm og programmerte og spilte spill. Jeg var likbleik og så sjuk ut. Det var hele livet mitt. Det var en slags flukt, jeg bodde i et miljø der jeg ikke likte alle folka, et trangt miljø uten spesielt morsomme samtaler. Så der ble datanerden skapt i tenårene, sier Sælid. Det var før «World of Warcraft», da det gikk mest i Infocom og teksteventyr.

Teaterstykkets «Ragnarok» er et fiktivt onlinerollespill som Christopher Nielsen har diktet opp. Spillet minner på mange måter om en krysning mellom Funcom-spillene «Age of Conan» og det kommende «The Secret World», ispedd en menge overraskende nye ideer. Blant annet tar det for seg krig mellom forskjellige folkeslag og religioner.

- Jeg tror kanskje det kunne funket bra om noen faktisk lagde det. Jeg ser for meg det vanvittige rabalderet det ville blitt inne på forumene om man tok alle religionene og satte dem sammen inn i et dataspill, det kunne blitt ganske hett. Men det med å i spillet koble konspirasjoner opp mot virkeligheten har jo vist seg å funke godt, se bare på «Deus Ex».

SPILLSNAKK SOM DETTE er noe vi er vant til å se på spillforumer, og ikke på en teaterscene. Men publikum, et overraskende vanlig teaterpublikum, lo så de nær grein.

- Jeg var også overrasket over det, jeg hørte at det var et eldre publikum som tok alt sammen. De har kanskje en sønn som de ser sitte der ...

- Det er kanskje helt riktig å trekke dataspillene inn i dramatikken, når spill er blitt en så vanlig del av hverdagen?

- Ja, Christopher er god på det der. Han gjør så mye research at det ikke bare blir hans livshistorie han forteller. Han skriver ikke bare om familien sin, men er flink til å trøkke samfunnet inn i tingene han gjør. Og spillene hører til i samfunnet, på godt og vondt.

Denne saken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet Fredag.

GÅR INN I ROLLEN: Alt tyder på at Gulbranssen er svært opptatt av spillet sitt. Foto: Erik Aavatsmark
GÅR INN I ROLLEN: Alt tyder på at Gulbranssen er svært opptatt av spillet sitt. Foto: Erik Aavatsmark Vis mer