Live-published photos and videos via Shootitlive

Konsertanmeldelse: John Olav Nilsen & Nordsjøen på Øya 2017

Du «fåkker» med oss nå, John Olav Nilsen?

Uengasjerende og uinspirert, med noen gamle bølgetopper.

KONSERT: John Olav Nilsen & Nordsjøen hadde tøff konkurranse fra The XX på hovedscenen, så det var langt ifra fullt i sirkusteltet torsdag kveld. Men bandet fra Loddefjord i Bergen gjør ikke så mye verken for å lokke folk til seg eller holde på dem.

John Olav Nilsen & Nordsjøen

3 1 6
Hvor:

Øyafestivalen: Sirkus

Tilskuere:

Ca 2500

«Sorry, Loddefjord, dette holder ikke.»
Se alle anmeldelser

Sonisk

Fem minutter av den tilmålte timen brukes snodig nok til sonisk lyd, fra en tom scene, med film fra Nordsjøen (vil jeg tro) over hele bakveggen.

Filmen er med hele veien, og heldigvis blir det litt mer bølger etter hvert.

Det blir det musikalsk også, og det er de gamle låtene som sørger for det.

Nytt band

Etter tre album med John Olav Nilsen & Gjengen tok det snaut fem år før han kom tilbake med nytt album og band, Nordsjøen - riktignok med to medlemmer fra Gjengen.

De har vært en del av «Loddefjord-bølgen» sammen med Fjorden Baby! og Lars Vaular, men det er bare bølgeskvulp igjen hos Nilsen nå.

Uinspirert

Han var en gang en utagerende frontfigur, men nå virker det som om han ikke ønsker eller orker å være det - nytt band og sound til tross.

Les om Bylarm-konserten i 2009 her.

Han sier ikke ett ord mellom sangene, men rusler ganske uinspirert rundt på scenen. Det har slått meg at han må ha meget tålmodige fans, som går rundt og håper i det lengste på at han skal bli som før.

Problemet et at han trolig er blitt voksen i mellomtida og kanskje ikke orker å leve opp til myten.

Mykere

På plate er den lurvete, lett punka stilen, med funkguitar, erstattet av et mykere, mer synthorientert og sonisk lydteppe med orgel som et slags hovedinstrument. Men sangene fra det nye albumet, «Nordsjøen», låter veldig likt fra låt til låt.

Det gjelder også torsdagens konsert: Til tider fengende, men samtidig tam og noe retningsløs - inntil superhiten «Diamanter & kirsebær» fra 2009 får fart på publikum.

Og det er betegnende nok låtene fra debutalbumet «For sant til å være godt», kåret til årets norske album av Dagbladets anmeldere i 2009, som fungerer best her. Når «Hull i himmelen» kommer nest sist, truer taket i Sirkus med å sprekke også.

Før det kommer «Ikke fåkk med kjærligheten» fra samme album, og det slår meg at det er Nilsen & Co. som «fåkker» med oss. Det er stillestående og uengasjerende - inimellom de få bølgeskvulpene.

Sur sang

Og så er det stemmen til Nilsen, da. Han har alltid sunget surt, og det er ikke blitt bedre med åra. Mange synes det er sjarmerende, denne anmelderen synes det er mer irriterende. Han har et uttrykk, men det er noe begrenset.

Loddefjord-fansen får sette sin lit til Lars Vaular, som avslutter festivalen på hovedscenen lørdag kveld.