NUMMER ÉN: Den amerikanske countrystjerna Brad Paisley er størst og best. I går gjestet han Oslo Spektrum. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NUMMER ÉN: Den amerikanske countrystjerna Brad Paisley er størst og best. I går gjestet han Oslo Spektrum. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Du får ikke bedre country enn dette

Brad Paisley er gitaristen som synger, eller omvendt. Du finner ikke maken i dette formatet i dag.

KONSERT: Når var du sist på en konsert der gitaristen overskygger vokalisten? Eh, det er ikke noe problem, de er en og samme person.

Brad Paisley (38) fra West Virginia, USA, er verdens største countrystjerne.

Han klarer ikke å fylle Oslo Spektrum helt, men han gir de som har brukt sine «hardt opptjente kroner for å høre ham denne fredagskvelden», som han sier,  valuta for hver eneste krone.

Og fordelen med at det ikke er fullt, er at det er plass til å danse. Mange benytter sjansen etter hvert.

Det er mange grunner til at Brad Paisleys konsert i Oslo er noe av det beste vi har hørt på lenge.

For det første: Han framstår som en alminnelig mann fra USA, en folkets mann med stor F, som dessuten er hyggelig og vet å sette pris på sitt publikum. Han er der for oss, og ikke bare seg sjøl. Om ikke Brad Paisley er en tvers igjennom sympatisk person, er han en veldig god skuespiller.

For det andre: Han lager sanger om deg og meg, Vi bor riktignok ikke i USA, men vi har populærkulturen såpass under huden at vi kan relatere oss til det han synger om, også når det handler om å feste på lørdagskvelden («American Saturday Night» fra 2009 er andre låt ut), bilkjøring («Mud On The Tires») og drikking («Alcohol» fra 2005 avslutter konserten etter imponerende to timer nesten bare på høygir).

Innimellom disse høydepunktene handler det mye om den jevne amerikaner og framfor alt om fisking, med skikkelig «fiskeporno» på lerretet på bakveggen under «I'm Gonna Miss Her». For hva gjør mannen som må velge mellom henne og fiskingen? Du kan jo gjette.

For det tredje: Han insisterer på å spille gitar sjøl, og han gjør det bedre enn de aller fleste, uansett sjanger. Jeg har til gode å være på en countrykonsert med så mye gitarspilling. Og ja, jeg har vært på mange Hellbillies-konserter.

Dessuten blir det aldri stillestående. Han beveger seg ustanselig, og gjør flere turer ut på moloen - eller catwalken - som strekker seg ut blant publikum, et grep som øker publikumskontakten betraktelig.

Paisley er virkelig en konge av Telecasteren, gitaren som gir den twangy lyden som sammen med steelgitaren kjennetegner countrymusikken.

For det fjerde: Han setter seg ned ytterst på «moloen», og gjør låten alle håper vil komme, men som ingen virkelig tror han vil ta. For Alison Krauss er jo ikke med...

Men - han synger likevel «Whiskey Lullaby», alene med kassegitaren. Det vil si, alene er han ikke. 5000 stemmer, med eller uten cowboyhatt,  blir med på sangen som er blitt noe av en signatur for ham i Norge etter at videoen er vist noen hundre ganger på  «Country Jukeboks» på NRK1.

For det femte: Han skriver mange av sangene sine sjøl eller sammen med andre, noe som faktisk er ganske uvanlig blant Nashville-artistene.

Konserten innledes med tittellåten fra hans gjennombruddsalbum «Mud On The Tires» fra 2003. Et høydepunkt blir - selvfølgelig - en annen låt fra dette albumet, «Celebrity», der han gjør narr av kjendiser som driter seg ut og slipper billig unna. Videoen som vises på bakveggen er attpåtil utrolig morsom. Paisley dyrker også humoren i countrymusikken.

Det var denne låten som fikk undertegnede til å innse at en ny og annerledes countrystjerne var født, en countryartist som tok med seg det beste fra tradisjonell country inn i den moderne countrymusikken.

For det sjette: Han har skjønt at en konsert kan være mer enn musikk. Vi snakker om et multimediashow der det som vises på bakveggen får oss til å glemme hvem som står på scenen - helt til han rister i oss for å be om oppmerksomheten.

Et høydepunkt fra årets album er surflåten «Working On A Tan», ledsaget av en festlig film der bandet står i nostalgisk Beach Boys-positur og dansere viser hva shake var anno 60-tallet.

Han bruker den samme bakveggen til å vise sin medfølelse etter det som skjedde 22. juli. Først i form av at det amerikanske og det norske flagget veves sammen, så gjennom å spille en sang som avsluttes med en slags minneplakett som vises på bakveggen med det norske flagget og en rød rose og ordene «In memory of July 22nd.», hvorpå Paisley snur seg og løfter hatten i ærbødighet, og til slutt gjennom å hylle oss for måten vi har taklet tragedien på. «We're with you», sier han - og det virker svært oppriktig ment. Vi tror han mener det.

For det sjuende: Man kunne kanskje tro at konserten ville bli en kopi av den han gjorde på Notodden for nøyaktig ett år siden, en konsert som også var hans norgesdebut.

Men - den blir ganske annerledes, også fordi han har et nytt album ute som rett og slett heter «This Is Country Music».

Det er en overlegen  - og treffende - tittel. Når tittellåten avleveres, vises de riktige countrystjernene på bakveggen, fra Dolly Parton, Merle Haggard og Conway Twitty til Willie Nelson, Johnny Cash og Vince Gill.

For det åttende: Han har med seg et band på seks der bare pianisten er et svakt ledd. Men det gjør ikke så mye. Et par gode trommesoloer får vi også. Hvor ofte skjer det på en countrykonsert?

For det niende: Med på turneen som oppvarmer er Darius Rucker fra gruppa Hootie & The Blowfish, som er større enn man skulle tro. Altså, de er store i USA, men har aldri fått noe navn i Norge. Men Rucker gjør en meget hederlig innsats.

Det gjelder for øvrig alle som synger Hank Williams Jr.s «Family Tradition»!
 
For det tiende: «Old Alabama» fra årets album er det første av to ekstranumre. Gruppa Alabama, gråere i håret enn sist vi så dem, synger med på film, og det er Paisleys måte å vise respekt på.

Respekt for Paisley!
 
Darius Rucker er med under siste ekstranummer, «Alcohol», der Budwiser er døpt om til Bradweiser på bakveggen.

Budwiser suger, Bradwiser ruler.

COUNTRYPLANKEN: Brad Paisley bytter ofte gitarer, men sjelden merke. Stort sett er han trofast mot «countryplanken», Fender Telecaster. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
COUNTRYPLANKEN: Brad Paisley bytter ofte gitarer, men sjelden merke. Stort sett er han trofast mot «countryplanken», Fender Telecaster. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer