Du får ta det som en mann!

Å føle verdighet i eget liv er forebyggende helse, det hindrer at knyttneven tar over der ordene snører seg fast.

DEN MODERNE MANNEN: «Norge har verdens beste fedre. Vi tar ansvar for barna våre. Vi følger opp. Vi er like gode omsorgspersoner som kvinner. La oss ta dette rommet, og gripe de muligheter som ligger i et mer likestilt samfunn», skriver forfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
DEN MODERNE MANNEN: «Norge har verdens beste fedre. Vi tar ansvar for barna våre. Vi følger opp. Vi er like gode omsorgspersoner som kvinner. La oss ta dette rommet, og gripe de muligheter som ligger i et mer likestilt samfunn», skriver forfatteren. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Skal vi få menn til å engasjere seg i likestillingsarbeidet i like stor grad som kvinner, må vi i større grad våge å snakke om at også menn opplever manglende likestilling og rettigheter på en rekke områder.

Da Mannspanelet i sin tid ble opprettet, av daværende statsråd Karita Bekkemellem, vekket det en interessant debatt. Mange kvinner ble sterkt provoserte og hevdet at det var liten vits i at menn diskuterte likestilling siden det er kvinner som er ulikestilte. Fra enkelte menn, for eksempel daværende Venstre-leder Lars Sponheim, ble Mannspanelet forsøkt stemplet som en gjeng «puddinger». Disse utbruddene viste med all tydelighet at det er behov for flere menn på likestillingsbanen.

Mannspanelet vekket en rekke debatter. Ofte ble jeg møtt med spørsmål som «skal menn bli som kvinner?», og mer avvisende utrop som «la menn være menn». Mange menn føler seg truet av feminismen og likestillingen. Hva er det de frykter?

For enkelte menn stammer nær sagt alle problemer i samfunnet fra feminismen. Mye av debatten er fryktbasert. Frykt for at kvinnene tar over, at den feminiserte stat er ute etter menn, at feminismen fører med seg innvandring og islamisering, og at menn blir puslete og feminine hvis de ikke klarer stå imot.

Jeg har følgende beskjed: Menn har ingenting å frykte! Vi er rikere, friere og mer opplyste enn noensinne. Likestillingen gitt norske menn større muligheter til å ta egne valg, tilbringe mer tid sammen med barna og oppleve mer livskvalitet enn det våre fedre, bestefedre og oldefedre opplevde. Menn har fortsatt mer makt og rikdom enn kvinner.

Likevel er det mange gutter og menn som opplever problemer. Enkelte føler, med rette, at de ikke blir sett eller tatt på alvor. Samfunnet vier ikke disse mennene nok oppmerksomhet. Konsekvensene er store, først og fremst for mennene selv, men også for deres kvinner og barn.

Mange mislykkes i skolen og faller ut av videregående opplæring. En del har vanskeligheter med å finne sin rolle i det moderne samfunn. Menn har større helserisiko, er mer utsatt for ulykker og dør tidligere enn kvinner. Menn begår oftere selvmord. Ved samlivsbrudd opplever mange lite kontakt med barna, og flere får psykiske plager. Dersom barnets mor saboterer samværet, har barnets far lite å stille opp med. Menn er dessuten overrepresentert på voldsstatistikken, av dem som satt i fengsel 1. januar 2011 var over 93 prosent menn.

Mange av disse mennene føler at de er glemt og mangler rettigheter. Den enkle løsningen på alt dette er det vanlige slagordet: «Du får ta det som en mann!» Jeg hører også ofte «de burde kanskje stilt opp mer for familien da de hadde sjansen». Ja, alle har et ansvar for eget liv. Men har disse mennene fått sjansen i utgangspunktet? Hvilken opplæring fikk de i skolen? Hvilke kjønnsroller har de blitt fôret med opp gjennom åra? Hadde de egentlig en sjanse til å være mer hjemme, dersom barnets mor ønsket å bli forsørget og være hjemme med barna?

Det finnes mange ordninger for å hjelpe kvinner som blir alenemødre, både økonomisk og rettslig. Det er veldig bra. Men hvilke rettigheter har alenefedre? Hvilke holdninger råder i hjelpeapparatet i foreldretvister? Jeg har en mistanke om at det er stor slagside i retning av mødre som omsorgspersoner.

For mange av disse mennene kan likestillingen representere et problem da de opplever at den ikke gjelder for dem. Mitt budskap er tvert imot at på alle disse områdene er løsningen mer likestilling.

Gutter må i større grad bli sett og støttet i skolen. En venn av meg fortalte at hans sønn opplevde at undervisningen la veldig til rette for jenter, med lite struktur og læring gjennom «mingling». Undervisningen må legge bedre til rette for læring basert på hver enkelt elevs styrker og forutsetninger. Det må bli mer praktisk rettet undervisning. Med ny teknologi og digitalisering av skolehverdagen, kan man praktisk utfordre guttene på nye måter. Lesebrett er på tur inn i skolen med full tyngde. Det er et pedagogisk verktøy som utfordrer elevene på en helt annen måte. Film, lyd, foto, apper, spill er bare noen pedagogiske virkemidler som kan berike undervisningen.

Sammenhengen mellom mobbing og frafall, og mobbing og psykiske og somatiske lidelser, er stor. I dag ender mange mobbesaker i atferdsproblemer fordi læreren ikke vet hvordan man avdekker den mobbingen som ikke er lett å se. Da må vi sette læreren i stand til å avdekke mobbing. Mange gutter får diagnosen ADHD. Har det gått inflasjon i å gi diagnosen? Gutter som har problemer med å finne seg til rette i en skolehverdag som er lagt opp til mye stillesitting og egenlæring får ofte negative tilbakemeldinger på noe som for dem er helt naturlig. Det er vel ikke noe galt i å være urolig og aktiv? Kanskje blir stempelet «atferdsproblemer» en sovepute. På den måten eier barnet selv problemet, og man slipper å endre på noe i skolehverdagen eller i hjemmet.

Menn må ta egen helse mer på alvor, både fysisk og psykisk. Man må begynne tidlig og gjøre det naturlig for menn å snakke om egne følelser. Hvor mange fedre, brødre, sønner har vi mistet på grunn av at vi ba dem «ta det som en mann»? Skolehelsetjenesten bør utvides, og menn bør innkalles til jevnlige kontroller. Ikke minst bør fedre snakke ofte med sine sønner, om både helse og tanker. På den måten kan det å oppsøke hjelp når man trenger det bli naturlig også for menn. Menn bør kaste de tradisjonelle lenkene som handler om å være beskytteren og forsørgeren. Det er en god egenskap å ønske å ta ansvar for sine. Men det gjør oss ikke godt dersom vi ikke tolererer at kona tjener mer eller at kjæresten er frigjort. Å føle verdighet i eget liv er forebyggende helse. Det hindrer at knyttneven tar over der ordene snører seg fast. Omsorg for barn er også voldsforebyggende. Og tid sammen med barna, gjennom for eksempel pappaperm, knytter bånd som gjør at man får mer tid sammen selv om det skulle komme et samlivsbrudd.

Norge har verdens beste fedre. Vi tar ansvar for barna våre. Vi følger opp. Vi er like gode omsorgspersoner som kvinner. La oss ta dette rommet, og gripe de muligheter som ligger i et mer likestilt samfunn. Det vil menn tjene på. Det vil kvinner tjene på. Og ikke minst: Det vil barna tjene på.

Fra kampen for kvinners stemmerett og fram til i dag har kvinner ofte måttet kjempe mot menn. La oss kjempe sammen de neste 100 åra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.