Anmeldelse Film «It Chapter 2»

Du gjesper deg gjennom skrekkscenene

«It Chapter Two» er en altfor lang effektgrøt, selv om klovnen Pennywise fremdeles er nifs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

FILM: Det er ikke så skummelt når du vet hva som kommer til å skje. Jo da, de pøser på i «It Chapter Two», med rullende og blodige øyeepler, slim og teaterblod, flaggermus og edderkopper, forvridde og zombieliknende skrømt, alt som skal få deg til å krype sammen i kinosetet.

Men det er ikke så mye av det som har den ønskede effekten. Det har å gjøre med at mye av «It Chapter Two» på et fantasiplan. Den onde klovnen Pennywise (Bill Skarsgård), som bokstavelig talt spiser små barn til frokost, er avhengig av å bli fryktet for å være sterk og farlig.

Derfor får motstanderne hans skremmende visjoner der frykten og kompleksene de bærer på, slynges tilbake mot dem.

Men det er for det meste visjoner, og det betyr opptrinn etter opptrinn der våre hovedpersoner jages av skrømt og farer, bare for å oppdage at alt er borte når de åpner øynene igjen. Den som sitter i kinosalen venner seg fort til at her er det bare å lene seg tilbake og gjespe litt for seg selv og vente på at det er over. Det kan fort bli mange og lange gjesp, for «It Chapter Two» er nesten tre timer lang; en helt absurd spilletid for en film som har så langsom framdrift og så lite som faktisk skjer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer