Du gode gudinne

BARCELONA (Dagbladet): Med et post-moderne festfyrverkeri, har Madonna gjenoppstått som sceneartist. I showet er dommedag nær, men Madonna har fortsatt lysten, kåtskapen og det fandivolske glimtet i øyet.

I sin Hit 99, synger Prince om at apokalypsen er nær, men at enn så lenge skal vi feste som gale. En lignende følelse satt man igjen med etter å ha overvært premieren på Madonnas først konsertturne

på åtte år i Palau Sant Jordi i Barcelona sent i går kveld.

Da Madonna gjorde platecomeback i 1998 med «Ray of Light», var det med et veldig sjeleransakende lynne. Det var med åpningslåten fra denne plata, «Drowned World», at hun åpnet gårsdagens show. I teksten synger hun om alt hun har forsaket, tomheten, alle elskerne, rikdommen, berømmelsen og alt det vonde kvinner i Madonnas posisjon opplever.

Det er noe nesten irriterende sutrende over den teksten. Derfor var det en enorm lettelse å se at showet snart ble til en eksplosiv party-orientert seanse med en tent Madonna i hovedrollen. Madonna leverte et uhyre intenst, fargesterkt og eklektisk show med inspirasjon fra et vell av kulturelle avkroker. Med showet gjenoppretter Madonna konsertgenren som eget kunstnerisk uttrykk.

Med gitar

Popikonet er voksen nå, men gudskjelov; som de fleste damer i sin generasjon vil også Madonna fortsette å leke selv etter at hun har passert 35. Unger og mann i heimen, men fortsatt et villdyr på byen, og som de fleste moderne mennesker, har Madonna forstått at læringsprosessen fortsetter også i voksen alder. Nå nylig har Madonna gått på et lite gitarkurs. For der stod hun, nesten alene på scenen, og dunket ut tunge gitarakkorder på sin nyanskaffede Gibson Les Paul. Og hun kledte det. Det var «Candy Perfume Girl», og det var Madonna som en oppdatert Debbie Harry, en blond, glossy, designerpunk i kilt med punk-kledte dansere på alle kanter.

Austin Powers-hiten «Beautiful Stranger» viste at Madonna også musikalsk er mer rettutsagt rocka enn noengang. Gitarist Ron Powell ser ut som han heter Ron Powell, med hockey-sveis, t-skjorte med logoen «Rock God» på og bredbeint gitar-helt-positur. Og det låter energisk, sofistikert, intelligent arrangert, og oppstemt. De nær 20 000 i salen er hoppende, jublende og hoiende til stede.

Geisha

I showet bringer Madonna en del av de karakterene hun har fremstått som i sin egne videoer de siste årene, til scenen. Showet er delt inn i fire deler. Den neste seksjonen, 'Geisha girl', er den mest teatralske delen av showet, inspirert av grunnleggeren for den moderne dansens formspråk, Martha Graham. Det er en svakhet at Madonna kun er tilstede gjennom videoen til «Paradise (not for me)». Men i neste låt, Frozen, kommer den tungsinnede, ulykkelige japanske selskapsdamen fra videoen inn på scenen. Geisha-Madonna er inspirert av ny-sirkus, kampsport, performance-teater, og dataspill. Madonna leder sine dansere som en gerilja-leder i en forbudt motstandsbevegelse, leder sine tropper i kampen mot et totalitært regime. Man aner inspirasjon fra filmen Matrix, men også fra «Snikende tiger, skjult drage» i det hun opptrer som en flyvende kampsportheltinne, elegant som en ballerina, kontant som en karatemester.

Seinere er hun tilbake på scenen med kassegitar og cowboy-hatt. Og hun inviterer til et forrykende flamenco-show, byr på lespe-erotisk tango, allsang på «Holiday» og «La Isla Bonita», synger på spansk og avslutter med en pumpende totalt uimotståelig klubbversjon av Music.

Madonna har nok en gang satt en ny standard. Hun spiller så og si bare nye sanger, hun utfordrer sitt publikum, samtidig som hun avslører seg som en entertainer uten sidestykke i sin samtid.

<B>PÅ TURNÉ:</B> Madonna var i storform i går.