Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Kvinner og toppidrett

Du har mannehelse, og så er det kvinnehelse

Toppidrett handler om å hente sekunder ved marginale forbedringer. Likevel vet vi ingenting om hvordan menstruasjonssyklus og hormonprevensjon påvirker trening og prestasjoner.

SYKLUS OG TRENING: Nå skal det endelig forskes på sammenheng mellom kvinners syklus, trening og prestasjoner.skriver innsenderen. Her er Maiken Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Therese Johaug og Heidi Weng, laget som vant stafetten i worldcup i Lillehammer forrige helg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
SYKLUS OG TRENING: Nå skal det endelig forskes på sammenheng mellom kvinners syklus, trening og prestasjoner.skriver innsenderen. Her er Maiken Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Therese Johaug og Heidi Weng, laget som vant stafetten i worldcup i Lillehammer forrige helg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Når man tenker på det,

Grete Herlofson
Grete Herlofson Vis mer

så er det jo egentlig litt rart, sa Maiken Caspersen Falla, en av våre store langrennsstjerner, under et intervju med NRK Sportsrevyen 1/12-19. Innslaget handlet om manglende kunnskap om jente- og kvinnekroppen knyttet til treningslære.

90 prosent av all treningslære handler om studier av menn. Langrennsjentenes mannlige landslagslege uttalte i samme innslag at jentene har kontroll på dette selv, mens landslagstreneren sa at de ikke ønsker å snakke om noe som er så privat og personlig.

Personlig? Det er en kjensgjerning at jenter og kvinner blør en gang i måneden i om lag 35 år. Det er en del av jenter og kvinners liv. Så veldig personlig er det ikke.

Nå skal det endelig forskes på sammenheng mellom kvinners syklus, trening og prestasjoner. NTNU og Universitetet i Tromsø skal sammen forsøke å finne ut hvordan man kan tilpasse treningsopplegg for å ta hensyn til jenters og kvinners syklus. Med håp om bedre prestasjoner.

Trenerteamet til det amerikanske fotballandslaget for kvinner, kartla menstruasjonssyklusen og tilpasset treningsopplegget til sine spillere i forkant av VM i Frankrike i sommer, og mener det bidro til VM-gull.

Nå vil Norge gjøre det samme. Strålende bra. Når man tenker på det, så er det jo litt rart, at vi ikke har denne kunnskapen fra før. Det mangler jo ikke på forskning i toppidretten.

I lørdagens VG var ett av hovedoppslagene at en av to kvinner med hjertesvikt ikke får tilstrekkelig behandling. Flere kvinner enn menn dør av hjertesvikt. Grunnen til dette er at hjertesvikt hos en av to kvinner ikke skyldes blodpropp og hjerteinfarkt, som kan behandles med dagens metoder, viser ny norsk forskning fra Universitetet i Bergen.

«Menn og kvinner har ulik biologi og derfor er hjertesykdommene også forskjellige. Det er på tide at man tar dette innover seg og forsker mer på forskjellene», sier professor Eva Gerdts ved Universitetet i Bergen.

Problemet er at det finnes gode medisiner for blodpropp og infarkt, men det finnes ingen medisiner for hjertesvikt som skyldes høyt blodtrykk over tid, og som rammer en av to kvinnelige hjertepasienter.

«Det finnes mange medisiner for hjertesvikt som manifesteres med symptomer som tungpustethet, hevelser i beina og slapphet. Men når hjertesvikt skyldes høyt blodtrykk eller fedme finnes det ingen medisiner som forlenger livet i dag. Dette er et stort medisinsk problem», sier Gerdts.

Ifølge Folkehelseinstituttet har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer gått ned siden toppen i 1970. Siden år 2000 er dødeligheten av hjerteinfarkt mer enn halvert. Strålende bra det også, men når man tenker på det så er det jo litt rart, at vi ikke har mer kunnskap om hjertesvikt hos kvinner. Det mangler jo ikke på forskning innen hjerte- og karsykdommer heller.

I 2016 la Oslo Economics fram en analyse som viser at det brukes i snitt rundt 6000 kroner mer på en kreftsyk mann enn på en kreftsyk kvinne. Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo mener halvparten av forskjellene kan forklares, den andre halvparten forblir et mysterium. Og når man tenker på det, så er det jo litt rart at vi bruker mer penger på å behandle kreftsyke menn enn kvinner. Det burde vel strengt tatt vært likt.

«Kvinners kropper er annerledes enn menns, derfor trenger vi annen type kunnskap for å ivareta kvinners helse», sier lege og professor ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo, Johanne Sundby. Hun er opptatt av at man ikke bare ser på kjønn som en variabel, men at det forskes separat på kvinner og menn.

Historisk har livssituasjon og sykdommer som i størst grad rammer menn, fått større oppmerksomhet enn tilstander der kvinner er i flertall. Det gjør at samfunnet har mangelfull kunnskap som begrenser kvinners liv. Når man tenker på det er det jo litt rart at likestilte Norge endte her? I landet hvor like muligheter er en viktig verdi.

8. mars i år lanserte regjeringen seks punkter for bedre kvinnehelse, og 5. november arrangerte de toppmøte om temaet. Kultur- og likestillingsminister, helseminister og statsminister var til stede. «Befolkningen skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Historisk sett har likevel sykdommer som i størst grad rammer kvinner, fått mindre oppmerksomhet enn sykdommer som rammer menn» sier regjeringen i sitt dokument som beskriver de seks løftene.

I en artikkel i Dagbladet uttalte helseminister Bent Høie følgende om grunnen til at det forskes mindre på kvinner: «Det handler nok mye om statusen til typiske kvinnesykdommer. Det har ikke vært prestisje knyttet til disse lidelsene.»

Vel, status er ofte der pengene er. Det har nå gått snart 20 år siden Kvinnehelseutvalget ledet av professor Johanne Sundby, kom med NOU’en «Kvinners helse i Norge». Her ble det avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap i medisinsk forskning. Helseministeren sitter med et enormt virkemiddelapparat, og det er regjeringens rolle å prioritere hvilke samfunnsutfordringer som medisinsk forskning skal rettes mot.

Så når man tenker på det så er det jo litt rart at vi fortsatt har store kunnskapshull.

Norske Kvinners Sanitetsforening jobber for likeverdige helsetjenester og bidrar hvert år med betydelige midler til forskning på kvinners helse. Vi er svært glade for regjeringens viktige anerkjennelse av at forskning på kvinnehelse må prioriteres.

Vårt håp er at innen sittende regjering skal overlate sine statsrådsposter til andre, kan de vise til øremerkede midler til kvinneforskning, høyere status og mer kunnskap om kvinners helse.

Noe annet ville jo vært rart, når man tenker på det.