SER TILBAKE: Britt Karin Larsen skriver historiske romaner fra minoritetenes perspektiv. Det er blant annet dette «nedenfra og opp»-perspektivet på nær historie kritikerne nå roser. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SER TILBAKE: Britt Karin Larsen skriver historiske romaner fra minoritetenes perspektiv. Det er blant annet dette «nedenfra og opp»-perspektivet på nær historie kritikerne nå roser. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

- Du kan betro deg til trærne, de holder tett

Møt den naturkjære forfatteren som plutselig er på alle kritikernes lepper.

(Dagbladet:) Britt Karin Larsen har vært en kritikerfavoritt lenge, etter nesten 50 år i bransjen. Men etter at den siste boka i hennes Finnskogskvartett - «Før snøen kommer», om skogsfinnene i Hedmark på 1800-tallet - kom ut i november, har anmelderne justert skrytet opp et hakk.

«Storslått litteratur, også etter internasjonal målestokk», skrev Dagbladets Cathrine Krøger.

«Historiske romanserier blir ikke stort bedre enn denne,» mente Berit Kobro i VG, som trillet sekseren.

Og «(...) av dei sterkaste dramaa norsk samtidslitteratur har å by på», var Marta Norheims dom i NRK P2.  

Ydmyk Britt Karin Larsen har merket seg at rosen fra kritikerne har vært voldsom denne gangen, men beholder «et litt mer nøkternt syn» på saken.

- Jeg er veldig selvkritisk. Hver gang jeg leser manusene mine oppdager jeg nye svakheter, før jeg bare må gi det fra meg til slutt. Så jeg ser et betydelig forbedringspotensiale, sier 67-åringen.

- Men det skal bli spennende å se om det ene eksemplaret de har tatt inn på Tanum Jernbanetorget - og gjemt øverst på en hylle - blir solgt!

Store offer Egentlig er Britt Karin Larsen pensjonist. Hun har tross alt skrevet 32 bøker, om alt fra å leve med den daværende alkoholikerkjæresten Tor Georg Danielsen til reisendefolket (de som tidligere ble kalt tatere). Men skrivingen er som en sykdom hun ikke klarer å bli kvitt, og det kan tære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du mister mye når du skriver. Det kreves jo vanvittig mye av deg, og man får mindre tid til nære relasjoner. Det kan være et sterkt savn, sier hun.

Man trenger ikke dra en Knausgård og utlevere familien for å miste den, skal vi tro forfatteren.

- Du trenger bare å være opphengt i det fiktive: du blir en sviker på en måte, selv om du føler deg veldig trofast til et romanprosjekt du tror på. Det plager meg.

- Av og til tenker jeg at jeg har gjort helt feil i livet, jeg skulle heller brukt det på nærhet til menneskene rundt meg, sier hun.

Sosial kritikk - I «Før snøen kommer» blir skogen kjøpt opp til spottpris av de store tømmerbaronene fra Christiania. Livsgrunnlaget blir skrinnere, og flere må søke lykken i byen og i USA. Er den sosiale kritikken skarpere i denne boka?

- Jeg kunne sikkert vært skarpere, for 40 år siden hadde jeg vært det, sier Britt Karin Larsen.

Hun vokste opp på ett rom og kjøkken med moren og besteforeldrene (faren ble hun ikke kjent med før hun var over 50), og fikk virkelig føle på kroppen hvordan de med penger kan behandle de uten.

- Jeg ble hatefull, og så bare to klasser: arbeidsfolk som oss, og de som ikke behandlet arbeidsfolkene noe bra. 

Men klassehatet har avtatt med åra.

- Da jeg begynte å skrive som 19-åring, oppdaget jeg at det var de med penga som leste diktene mine, og oppmuntret meg til å skrive videre, mens arbeidsfolkene ikke brydde seg. Arbeidsfolkene så ikke verdien av å gjøre noe man ikke tjener penger på. Da krympet hatet litt, de med penger ble menneskelige de òg.

Naturtro Og uansett hvor vonde de menneskelige relasjonene er, kan både Britt Karin Larsen og romankarakterene søke tilflukt i naturen. I respekten for alt levende. Sjøen, havet, fjellene, dyrene - alt kommer nesten til live i bøkene hennes, uten at det ligger noe religiøst i det for henne selv.

- Jeg har funnet mye trøst i naturen. Trøst og nærhet. Det finnes ikke noe vondt i et tre, du kan betro deg til treet uten at det kommer videre.