Debatt: Helsepolitikk

Du kan bli den mest lønnsomme statsråden, Sylvi

Du er folkehelseminister, Sylvi Listhaug. Hva du vil gjøre for å forebygge landets dyreste sykdommer, psykiske lidelser?

SMART: Det er smart å investere i barns psykiske helse. Svært konservative beregninger fra London School of Economics viser at for hvert pund britene investerer i å styrke barn og unges emosjonelle og sosiale kompetanse i skolen, sparer de inn fem ganger investeringskostnadene på redusert forekomst av depresjon i løpet av to år, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
SMART: Det er smart å investere i barns psykiske helse. Svært konservative beregninger fra London School of Economics viser at for hvert pund britene investerer i å styrke barn og unges emosjonelle og sosiale kompetanse i skolen, sparer de inn fem ganger investeringskostnadene på redusert forekomst av depresjon i løpet av to år, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Folkehelseminister Listhaug. Du har uttalt deg friskt om øl og pølser, men sagt lite om hva du vil gjøre med landets viktigste ressurs, barn og unges psykiske helse, og hva du vil gjøre for å forebygge landets dyreste sykdommer, psykiske lidelser. Her har du seks muligheter til å rette opp dette:

1. Hva vil du gjøre med at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) knapt investerer i å forebygge psykiske lidelser?
I en analyse av Helseregnskapet fra SSB 2018, viser jeg at HOD brukte null kroner og null øre på forebyggende psykisk helsearbeid året før (DN 28.07.19). Det nye estimerte regnskapet (SSB, 2019) viser tilsvarende. Halvparten går til behandling og drøyt en fjerdedel til omsorgsoppgaver – etter at folk er blitt syke.

Psykiske lidelser koster Norge 280–290 milliarder kroner hvert år (Helsedirektoratet, 2018, 2019). Det er like mye som vi må øke alderspensjonene med fram til 2050 om vil skal beholde levestandarden. Eller like mye som vi vil tjene på olje og gass i Johan Castberg de neste 30 år. Vi kan ikke behandle oss ut av dette. Vi må forebygge. Det er ditt ansvar.

2. Når vil du sørge for at vi får et «forebyggingsregnskap», så vi kan se om målet om likestilling av psykisk og fysisk helse i folkehelsearbeidet blir nådd?
Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017) slår fast at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Kjernen i dette er det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Men SSB har i dag ingen måte å beregne hvor mye landet bruker på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Du er jo resultatorientert. Men du kan jo ikke vite hvordan det går når du ikke har slike styringsparametere.

3. Hvordan vil du realisere Stortingets beslutning om en ambisiøs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, uten at det koster penger?
Initiert av KrFs Olaug Bollestad, ba Stortinget i vedtak 108.54 (2016–2017) og i dokument 8:43 (2015–2016 regjeringen legge fram en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen skulle være helhetlig, tverrsektoriell, omfatte både individ og samfunn og inneholde både psykisk helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative tiltak. Altså ambisiøst.

Etter tre år, i sommer, i all stillhet kom «planen». Den viste seg mest å være en katalog over hva regjeringen allerede har gjort på psykisk helse og inneholdt verken opptrapping, plan eller helhetlig strategi. Den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse kostet rundt 40 milliarder etter dagens kurs. Mange forventet at den nye ville koste tre-fire milliarder (Aftenposten 5.01.18). Men den kom foreløpig uten penger. «Magaplask», kalte Barneombudet det. Vinner du ikke i budsjettkonferansene de kommende åra, blir dette pinlig.

4. Hvordan forsvarer du at regjeringen – i strid med Stortingets vedtak – i Opptrappingsplanen for barn og unge har strøket ordet «økonomisk» slik at det nå bare står «forpliktende»?
Stortingets vedtak 108.54 (2016–2017) og dokument 8:43 (2015–2016) er klinkende klart. Opptrappingsplanen skal være økonomisk forpliktende. Slik planen nå foreligger, er den bare «forpliktende». Regjeringen har strøket «økonomisk» fra Stortingets vedtak (Prop. 121 S, s. 6). Når de fleste tiltak i planen allerede er vedtatt eller gjennomført, er det kanskje ikke så vanskelig å forplikte seg?

5. Når vil du likestille trening i psykisk og fysisk helse i skolen?
Skolen er en av de viktigste arenaene i folkehelsearbeidet. Der har vi hatt trening i fysisk helse (gym) siden 1700-tallet. Knapt noen skoler i Norge gir elevene regelmessig trening i psykisk helse som del av den ordinære undervisningen. Dokumentasjonen for effekt av psykisk helsetrening i skolen er overveldende. Sterkest er effekten på akademisk læring.

Det er kommunevalg. Kommunene eier skolene. Mener du noe med å likestille psykisk og fysisk helse i folkehelsearbeidet, kan du begynne der.

6. Vil du ta initiativ til at kunnskap og trening i psykisk helse kommer tydeligere inn i kompetansemålene i den nye læreplanen for skolen?
Regjeringen skal i høst legge fram ny Læreplan for skolen. Folkehelse og livsmestring er det nye tverrfaglige tema der psykisk helse skal inn. Livsmestringsnettverket, Voksne for barn, Mental helse, Psykologisk institutt (UIO), Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU), skolefolk og elever har kritisert forslaget i Aftenposten, 12. mai. Psykisk helse er utydelig, faglig svakt og mangler tverrfaglighet og verktøy. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal ha lært. Der er psykisk helse nesten utvisket. Snakk med Sanner. Her kan du få til mye.

Hvorfor er dette viktig? God psykisk helse hos barna våre er landets viktigste ressurs. Klarer vi ikke å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og opprettholde gode sosiale relasjoner, klarer vi heller ikke å utnytte landets øvrige ressurser optimalt.

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Depresjon og angst er landets dyreste årsak til uførhetstrygding. Ingen sykdommer gir landet større helsetap. Knapt noen sykdommer står for flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder.

Halvparten av de psykiske lidelsene starter innen midten av tenåra, tre firedeler innen midten av 20-åra, de første symptomene lenge før. Selvrapportert depresjon og angst blant unge øker. Psykiske vansker i skolealder påvirker utdanning, yrkeskarriere og inntekt i voksen alder. Frafall i videregående øker risiko for å ende som ung uføretrygdet med 20 prosent.

Paradokset er at de fleste psykiske lidelser, særlig depresjon og angstlidelser, faktisk kan forebygges. Svært konservative beregninger fra London School of Economics viser at for hvert pund britene investerer i å styrke barn og unges emosjonelle og sosiale kompetanse i skolen, sparer de inn fem ganger investeringskostnadene på redusert forekomst av depresjon i løpet av to år.

Du kan bli Regjeringens mest lønnsomme statsråd. Men da må du investere i barns psykiske helse.