Anders Tyvand og Knut Arild Hareide går langt i å knytte skolegudstjenester sammen med norskhet – «vi andre» reduseres til et b-lag av nordmenn…

Etter den prisverdige avgjørelsen til rektorene på Voss, så har Hareide og Tyvand gått hardt ut i sin kritikk mot denne avgjørelsen i flere kanaler: at rektorer kan fatte denne avgjørelsen, og med et budskap som knytter skolegudstjenester og norskhet veldig tett sammen. Det har falt uttalelser om at dette er å viske bort våre røtter, å legge bort vår historie og å viske ut vår egen identitet. Dette er svært symboltung språkbruk – som bare har ett formål, å knytte norskhet sammen med skolegudstjenester. Dette har samtidig en annen effekt, det skaper a- og b-lag – hvor deltakelse i kristendommen og på skolegudstjenester blir en forutsetning for det å være ordentlig norsk.

De truer også med å lempe på regelverket for gudstjenester i skoletiden (som leder for Utdanningsdirektoratet har sagt fra om at er et regelverk som ikke er vanskelig å følge), og ber om at kirkeministeren kommer på banen for å avklare saken – helst med et utfall om at vi ikke skal «sette en strek over vår egen historie, kultur og identitet». Hva gjør dette meg til som ateistisk nordmann? Hva gjør dette med barna til alle de ikke-religiøse i Norge? Hva gjør dette med alle dem som ikke går i kirken før jul? Hva gjør dette med alle dem som tilhører andre religiøse trossamfunn og (ikke-)religiøse livssynssamfunn?